Nytalemål - et hjertesukk.

Nu har de tatt mitt modersmål,
og endret det dramatisk.
De skriver slik at hjertet mitt
det ofte blir helt krakilsk.

De skriver verken uten h,
det verker i mitt hjerte,
men jeg, jeg skriver som jeg vil,
det demper litt min smerte.

Ei kan jeg skrive fedre-land,
de sterke damer sier,
men moder-mål det vil de ha,
igjen mitt hjerte lider.

Ei lærerinne finnes mer
så barna ny-ord skaper,
Og «dame-lærer» kommer klart
fra små som ordet taper.

Og for-mannen er slettet ut,
nå flat struktur gir leder.
Det skal ei stå en quiende bak
og bringe mannen heder.

Nu skal vi ikke kappes om
å hedre litt hverandre,
men kappes i et hodekapp
og alltid klandre andre.

Det er en trist tilværelse
så flat med småe høyder
når målet mitt jeg fikk av mor
de knuser og forløyer.*