Tilbake

Når sannhetens time gryr - at skuta går til bunns - redder man seg fra borde. Nå er mediene fulle om en forskningsrapport om "Osloavtalen" som UD har bestilt av fredsforsker H.H.Waage fra Fredsforskningsinst.  Hvem som egentlig står bak bestillingen av rapporten, og hvorfor den ble bestilt nå, skulle vært meget interessant å visst - særlig på bakgrunn av at rapporten nå legger "æren" - for ikke å si skylden - over på Arafat og ellers sørger å fordele "æren" på langt flere personer, enn de som vanligvis stod fram og solte seg i glansen av de store diplomatiske triumfer lille Norge skaffet verden. Advarsler hørte man overhode ikke på. Med det samme Osloavtalen - som var forberedt i hemmelighet og mørke - så dagens lys - skrev vi en lang kommentar artikkel i AKFs blad LYS - og et godt halvår senere gjengitt i Dagen. Den het "Bibelsk blikk på tiden. Fred, fred og ingen fare." I ingressen siterte vi Salme 83,4 NB.88: "Med svik legger de hemmelige planer mot ditt folk, og de rådslår mot dem du verner," og "Eg ropar til mi svikartid, Eg tømar ikkje staupet med de ordgift i." (T.J) Artikkelen hadde ikke noen tro på fred ut fra bibelske premisser og satte søkelyset på "hva som skjer i Norge, som skaper grobunn for et slikt svik." Vi minnet om at Ordet taler ikke om ekte og sannferdig fred i endetiden, og spesielt ikke i Midt-Østen, før Fredsfyrsten, Jesus kommer igjen!" Tvert imot skal det inngås svikefulle fredspakter som vi ser det i Daniel 9,27 o.a. steder. Tragedien for Norge er at vi involverer oss i slikt, men det skjer i et frafalls- og forfallsfolk.

Den 11.nov.1995 fulgte en så opp med artikkelen: "Norges ansvar for Israels tragedie" som ga utrolig mange tilbakemeldinger pr. telefon og brev. Den ble skrevet på bakgrunn av at Israels Rabin ble skutt og den såkalte palestinske politistyrke som ble bygd opp i Israel og som skapte en livsfarlig situasjon innad i landet. Etter en påpekning av både Norges og USAs ansvar for tragedien avsluttet en slik: "Vi trenger nye ledere både i Norge og i Israel, før de tenner en verdensbrann."

Nå sier statssek. J. Egeland om avtalen: "Noen mente det var genialt, andre mente at det var en tidsinnstilt bombe. De som mente at det var en tidsinnstilt bombe, fikk dessverre rett. Men etter min oppfatning var avtalen bedre enn ingen avtale." Aft. 10.jan.2001.

Nå er hele flokken av "fredsbyggere" tvunget fram til sannhetens øyeblikk. Arafat forsetter sin korrupsjon og vold i ord og handling som han hele tiden har gjort. Pengesekkene er tomme, pengene er kastet bort uten revisjon. De over 100 000 palestinerne som tidligere kunne arbeide i Israel og tjene store penger, er stengt ute på grunn av volden. Bidragene fra verden blekner mot denne jevne daglige strømmen av skikkelig arbeid og gode lønninger.

I Israel samler hundretusener seg til kamp for Jerusalem - med den gamle, russer-flyktning og  kamptrente Sharansky i spissen. Clinton er på vei ut  - uten å ha oppnådd noe annet enn å ha presset Israel nærmere stupet.  Barak er snart totalt utspilt etter en ytterst  vaklevoren og vinglete politikk, og i kulissen synes folket å samle seg om den man anser for "superhauken" og som "fredsbyggerne" er livredde. En av de få menn som synes å kunne samle folket til det som nå griner over horisonten. Det minner meg sterkt om da Chamberlains egne ropte til han i Underhuset "Gå av, forsvinn. Vi har fått nok av deg". Da man ville sette inn lord Halifax - som også var en urealistisk fredsprater - sa Ap. - "Hva er vitsen med å hive ut lirekassemann og sette inn apekatten",  og så ble det et mektig folkekrav om å få sir W.Churchill som samlet folk til motstand mot barbariet.

Tiden synes nå inn for UD og folkene bakover i rekkene til å bestille en rapport så man kan  omfordele "æren"  og skylden og flykte unna det ansvar man uten tvil har for tragedien man har stelt i stand i Midt-Østen.  Men det igjen gir god grunn til megen bønn både for Israel og Norge med en Putin stigende over vår horisont i Nord. *