Tilbake

Dødssmitte og internasjonalisering.
Av sivil agr. Jørgen Høgetveit

Evje 10.01.2001

   I årtier nå har sterke politiske krefter arbeidet for internasjonalisering av hele det norske samfunn. Dette peker videre mot en total globalisering. Den største og viktigste avtalen er selvsagt EØS - men en rekke andre internasjonale avtaler tvinger fram stadig åpnere grenser og flyt av kapital, varer, folk og tjenester. Prosessen skrider fremover under stadig sterkere protester fra fagfolk som vet hva de snakker om - imot setning til de fleste av toppolitikerne.

Det synes som om man bruker denne politikken på en rekke områder koste hva det koste vil.

Jordbruket fikk kjenne det først hvor man rev ned  det meste av adm. og tok sikte på "store gårder og også store båter" - alt som var stort nok til å kunne gi "billig mat" - at prisen på sikt ble livsfarlig - brydde man seg ikke om. Så åpnet man grensene for import av mat av alle slag  - for ytterlige å styrke presset på jordbruket og dets foredlingsbedrifter. Salmonella av stadig mer resistente typer strømmet inn. Man ivret for import av livdyr - enda det var sterke indikasjoner på at man fikk med paratuberkulose o.a. farlige dyresykdommer som munn og klovsyke m.fl.  Veterinærdirektivet kom og reduserte kontrollen til et minimum, under en enstemmig protest fra veterinærene. Og nå er man kommet i den underlige situasjonen at man kan ikke stenge grensene på grunn av de internasjonale avtalene, men man oppfordrer bøndene til ikke å importere livdyr - som de altså har lovlig rett til -  samtidig som de presser de samme på prisen og til stadig mer effektivisering!

Skogbruket importerer stadig større kvanta med tømmer fra utlandet - for å få tømmeret billig nok. Ingen spør om hva tømmerbilene legger igjen av virus, bakterier, insekter etc. i skogene de kjører igjennom på vei til norske fabrikker.

Fiskeriene er kvoteregulert og overlates i økende tempo til de store trålerne - også andre nasjoners trålere, mens sjarkflåten og kystbefolkningen mister sin tusenårige rett, de små foredlingsanleggene går dukken og bygdene avfolkes. Store produsentenheter som Seafood selges ut av landet - under henvisning til at man kan ikke stoppe det. 

Helsevesenet internasjonaliseres gjennom import av helsepersonell - og nå en stor pasientbru til en rekke europeiske land. Topp kvalifiserte fagfolk innen helsevesenet - epidemiolog, hygenikere o.a. advarer og frykter storimport av multiresistente bakterier til våre sykehus. Alle returpasienter blir automatisk lagt på smitteavdelingene som allerede nå er overbelastet. Man risikerer at uopprettelig skade gjøres på hele vårt helsevesen, men hører politikerne som har laget internasjonale avtaler? Nei! Helsevesenet sier: "Vi står i fare for å miste kontrollen over noen av de verste bakteriene vi kjenner"!

Arbeidskraften blir det lite av etter hvert som nordmennene aborterer og setter i gang en rekke andre tiltak for å hindre barna å komme til verden. Så må man til med import av det også i titusentall for å sikre en fet, rik og "trygg" framtid, tror man. Denne internasjonaliseringen får konsekvenser både for vårt sosiale og biologiske miljøsmitte. Dette er bra sier økonomen - selv om man nå øyner et nytt klassesamfunn.

Forsvaret må også internasjonaliseres må vite. Man argumenterer akkurat som man gjorde foran sist verdenskrig. Man skal bygge opp små, effektive  og bevegelige styrker som raskt kan flyttes rundt i vårt vidstrakt land - og så legger man ned den alminnelige verneplikten  og det meste av det andre forsvaret. Det man sitter igjen med et stadig krympende HV og styrker som skal brukes i internasjonale sammenhenger, mens landet legges åpent! Hva er det for slags galskap av onde krefter som har grepet vår ledelse. Luther spurte en gang om hva man gjorde når "kusken ble galen"?

Næringslivet har etter hvert en liste som et ondet langt år av utsolgte og internasjonalisert bedrifter. Dette er langt unna det som skjedde i 1906 og senere i 1917 med Industrikonsesjonsloven som sikret norsk kapital, bedrifter og naturressurser for dette landets innbygger. Det lå intet nasjonalistisk i dette. Det var sunn egenkjærlighet - for de andre nasjonene har jo sine egne land å bygge opp. Så kunne man drive en fornuftig handel mellom nasjonene som ikke hadde som mål å drive "alles kamp mot alle" (fri konkurranse på globalt plan) for å maksimalisere mer utbytte i klingende mynt.

Listen kunne gjøres lenger enn lang - og man skjønner nå at dette blir ikke frihet (frihandel) men underminering av nasjonens framtid - uansett hvor mye penger man tjener her og nu. Man bør trekke fram nasjonbyggernes tanker og lover og sette det norske hus i stand igjen før det går galt.*