På
glatte steder setter Du dem -"
Av Jørgen Høgetveit
Evje 17.01.2001
Det er salmisten Asaf som bruker dette uttrykket i
den kjente Salme 73 - som ofte har kommet for meg når en ser hva som
skjer i samfunn og menighet nå om dagen. Asaf klager over at det går de ugudelige
vel - og lite og intet godt kommer over han, enda han holder seg til Herren.
Så går han "inn i Guds helligdommer og gav akt på deres endelikt",
da ser Han at Gud setter dem på glatte steder. Øyvind Andersen omtaler dette
som en rutsjebane, de som blir satt der, kan ikke stoppe. Det er "du
som lot dem falle, så de gikk til grunne."
Hvilke relasjon har dette til dagens elendighet? Det
er en hovedtanke som gjennomsyrer de fleste politiske partier og etter hvert
kirke og organisasjoner: likestillingstanken.
Denne idè som Karl Marx` sin
kompanjong, Engels myntet ut i sin bok om familien og matriarkatet, (morssamfunnet)
som de fremhevet som det rette, i
motsetning til patriarkatet (farssamfunnet.) Det var Likestillingsloven
flere av oss satte fokus på som den mest ødeleggende lov som kom i syttiåra,
ikke minst prof. Danbolt. Undertegnede karakteriserte den som "krumtappen"
i all annen lovgivning for familien og samlivet som jeg gikk igjennom i foredraget
"Nå må vi våkne. Familien, staten og nye lover."
Fr. Schaefer, den kjente, kristne tenker skriver om
det i sin siste oppsummerende bok "Skjebnetime". Der sier han at
denne likhetstenkning fremskaffer både fosterdrapsloven og
homofililovgivningen. For sier han, skal kvinnen bli absolutt lik mann,
må fosteret fjernes når graviditet oppstår. Og er mann og kvinne absolutt
lik, spiller det liten rolle hvem som har samleie med hvem. En brutal og vanvittig,
men strengt ond og logisk tankegang.
I motsetning til denne likhetstankegangen står Skaperens
styrke i ulikhet og mangfold, brukt
i samsvar med Guds livslover. Det er selve livets
tankegang - mens det andre er dødens sikre vei for familier og nasjoner
- ja etter hvert hele Europa med sin forgubbing og demografiske selvmord.
Hva har så dette med de "glatte steder å gjøre".
Mye er jo allerede sagt, men avslutningsvis nevner jeg også at en del bekjente
av meg var både skuffet, overrasket og sjokkert over at den ene biskop etter
den andre forsvant over til de homofiles side, og nå til sist både Henriksen
og flere av lærekreftene ved MF forlyder det i Aft.
Hvordan kunne dette skje og skje så fort? Den ene biskopen
etter den andre las Bibelen om igjen og fant ut at de likevel kunne gå inn
for kvinnelige prester, den religiøse variant av likestillingsideologien.
Da måtte de i tråd med denne onde ubrytelige logikk havne inn på denne
dødslinje,
som ethvert rimelig oppegående menneske må forstå ikke kan holde familier
og nasjoner oppe. Man er på de "glatte steder" og det går fortere
og fortere på rutsjebanen. Det er ingen glede, kun lede og sorg å slå fast
at dette ikke overrasket, sjokkert eller noen annet. Det måtte og må gå slik!
De var advart. De fleste kjenner til at århundrets
svenske biskop Bo Giertz sa at
å avvise kvinnelige prester var selve "testfrågan" på bibeltroskap.
En grundig og solid tenker som Oskar Handeland, sa noe lignende om Misjonssambandets
holdning til kvinnelig stemmerett. Og Ø. Andersen sa det var begynnelsen på
slutten for NLM.
Vi synger det ofte, men oftest uten nok ettertanke: "Den tanke som i hjerte kom, og som man litt lot råde, ofte har gjort sjelen tom på Guds dyre nåde" Måtte Gud tross alt, ennå en gang forbarme seg over sine barns nødrop for land og folk