K.S.
-kvinnesyn og det blodige århundret. I
Tilbake fra ferie - som avskar meg fra norske aviser,
ser jeg at vår (Henriksen, Lyngmo og Høgetveit) komiteinnstilling til KS om
kvinners plass i samfunnet, har avstedkommet betydelig opprør og avisdebatt.
I følgende to artikler skal jeg så kort som mulig skissere noe av de
teologiske, ideologiske, historiske og juridiske hovedlinjer om temaet som det
er nødvendig å ha oversikt over for de videre drøftinger.
Jeg tar utgangspunkt i Dagens leder av 23.juli som
meget korrekt går tilbake til forrige århundre og den ortodokse biskop Heuch
(1838-04) for å karakterisere KS
sitt kvinnesyn. Heuch var en av Norges store
og folkekjære biskoper, en eminent kristendomsforsvarer som stod for
den gamle bibelske ortodoksi - i motsetning til liberalteologien og div.
konservativ teologi som sorterer i forskjellige biter av det bibelske
materiale. Han var også stortingsmann og meget samfunnsbevisst. Om det er
gammelt eller moderne - mener vi
at det vesentlige er å gå helt tilbake til der Norge tok feil vei, om en
skal finne Bibelens og livets vei igjen. Det har vi gjort i vår innstilling.
Men i frafallets og forfallets Norge blir det selvsagt storm.
Opplysningstidens hedenske radikale tankeverden brøt
inn over Norge i menighet og samfunn på 17-1800-tallet. Biskop Heuch sa:
"Himmelen er mørk og rød, det blir storm."
Så
drog han "Ordets sverd" og gikk til motangrep i artikler og bøker
bl.a. i "Mot strømmen". Og det ble storm som voks til hedensk orkan
i Europa og de nordiske riker. I Norge angrep man ortodoks bibeltro
teologi og maktfordeling i Grunnloven. Sverdrup ville ha "all makt i
denne sal". Montesquieu sa at når maktfordelingen er tapt er alt tapt i
en ond verden hvor makten må deles. Hundre år senere fikk Børre Knudsen svi
for det i Høyesterett. Ø. Sørensen kaller boken sin om denne
"stormen": "Tiåret som rystet Norge" Hans Jæger var
sentral med sine Christiania-bohemer og oppløsningen av familien i denne
kampen. Han kalte det frigjøring! Han hadde betydelig røtter ned i Ibsens
diktning - ikke minst skuespillet Nora, som Gro Harlem brakte med seg på sine
store representasjonsreiser ute i verden. Ibsen - denne opprører - som i
diktet "Til min venn revolusjonstaleren" sier at Lucifer ble
lurt av Noah. Nå allierer Ibsen seg med radikalerne og "lægger
han med lyst torpedoen under arken", Noahs familieark, familien
det første og grunnleggende rike (samfunn) etter bibelsk og luthersk
tenkning. Det skulle skje med "kvinnefrigjøring" og oppløsning av
familien.
Nationen hadde nylig to sider om "100-år med
kvinnekamp" og om
"Arbeiderpartiets kvinneforbund" av 1901. Sentralt i kampen - som også hadde klare rettferdige
elementer - stod kravet om fri abort - som ble vunnet 60 år etter. Nå skal
kampen feires med tablåer som
forteller om "kvinnekampen, klassekampen og likestillingskampen gjennom
100-år." Dagen på
lederplass 17.8. siterer meget riktig Garborg fra denne tid om det radikale
angrepet på kristendomsfaget i skolen: "attentatet på selve
kristendommen." Samfunnet er snart overtatt av disse kreftene og tvinger
kirken og kristen-Norge i kne.
Slik gikk det norske hus skadeskudd mot den første
verdenskrig i 1914, da sa tidligere stortingspresident og statsminister Jørgen
Løvland: "Gud hjelpe, dei hev
mista vitet og Vår Herre.". Kort sagt og meget korrekt, men tross alt
ble vi reddet.