Kvinnens
stilling i samfunnslivet.
Komitèarbeid
for K.S.
Evje 11.04.2001.
På
årsmøtet til Kristent Samlingsparti (KS) på Gjennestad sommeren 2000 ble
det nedsatt en gruppe bestående av Stein Henriksen (form.), Olav Berg Lyngmo
og Jørgen Høgetveit. Komiteen skulle kort utrede kvinnens plass i
samfunnsliv og politikk fordi KS ønsket klare bibelske linjer også i dette
spørsmål. Ikke minst var dette
på bakgrunn av at feminismen og likestillingsideologien er en ødeleggende
kraft innen hjem og familie, i
forholdet til fosteret og i en rekke andre sammenhenger i samfunnet. Skal KS
fylle sin funksjon som et sant kristent alternativ som skal stå på Bibelen
og Grunnloven - må KS ta et oppgjør med disse tankebygningene og finne den
bibelske linje som KS trygt kan gå til strid på. Feiler vi her - vil største
delen av vår sentrale politikk ødelegges som vi ser det i de andre partiene.
Arbeiderpartiet skifter nå ut sosialismen med feminismen som sitt ideologiske
fundament. Det sier mye om hva som er på gang og hva fortsettelsen vil bli om
ingen makter å stoppe disse åndskreftene. I samfunnet vil dette føre frem
til morssamfunnet (matriarkat) i motsetning til Bibelens farsorienterte (patriarkat)samfunn.
I kirken skimter vi allerede den frafalne skjøgekirke. (Joh.Åp. 17)
Debatten
på KS sitt landsmøte og komiteoppnevnelsen kom på bakgrunn av at det ble
fremholdt at dagens største problem over hele Europa - er det sterkt synkende
barnetallet. Kåre Willoch tok
dette opp allerede i åttiåra i en intervju i Fædrelandsvennen på Sørlandet.
Periodevis
er dette dukket opp i norsk og internasjonal presse en rekke ganger. Time
magasin listet for en tid tilbake opp hvordan det gikk med ekteskapene og
barnetallet i store deler av Europa. Sist kom det opp i Der Spiegel og ble
ref. i "Norge i Dag." Magasinet hadde satt 10 stjernereportere på
saken - flere av dem med doktorgrad. Norge i Dag skriver: "Bladet gir
tydelig sin støtte til at grunnlaget for å føde barn og gi kvinner som
bryter karrieren og er hjemme for å ta seg av barna, høyeste
utbetalingsrettigheter i Folketrygden. Det er leve eller dø for Europa. Nå
er det nesten bare Norge - og i den merkelige norske demografidebatten, at en
ikke har skjønt skriften på veggen. Her sier ennå noen at det ikke er lov
å trekke inn abort i debatten om fødselsgrunnlaget. I to dramatiske avgjørelser
har den tyske forfatningsdomstolen lagt
et nytt grunnlag for europeisk politikk. Den kvinne som oppdrar barn, skal
ikke samtidig betale for det. - - Samfunnet
må betale hva det koster å få fram barna som skal betale den framtidige
pensjonsforpliktelse. - - Uten
barn dør vi. - - Det er forfatningsdomsstolens kjennelse nylig." Kansler
Gerhard Schrøder "har lagt seg flat etter avgjørelsen."
Europa
har tatt den demografiske debatt på alvor - og tvinges etter hvert til å ta
det nødvendige oppgjør med nettopp de tankebygninger som er i ferd med å
ruinere samfunnene.
Det
er et faktum at hjemmet, dannet av de to ektefeller, en mann og en kvinne, i
et livslangt samliv - lovlig gift
med samfunn og menighet som hjelper og garantister for fellesskapet - er den
tryggeste ramme for dem selv, den oppvoksende slekt og dermed samfunnets
livskraft.. Utallige samfunnsforskere har understreket (for. eks. prof. Brøgger)
at familien har vært Europas styrke.
Den
kjente kristne tenker Francis Schaeffer skriver i sin siste og
oppsummerende bok "Skjebnetime" (Ansgar forlag) grundig om
bibeltroskap i forhold til de moderne åndsstrømninger, bl.a. likestillingen
som nå herjer i de gamle kristne kulturer. Vi vil anbefale at flest mulig
innen KS` ledelse skaffer seg den boken og ruster seg ut med de tankene til
den kampen vi kommer til å stå i om vi vil være med å snu denne vonde
samfunnsutviklingen - og ikke bli tilpassede medløpere.
Historisk
bakgrunn.
Her
vises det til den grundige fremstillingen av feminismen som forfatteren og
juristen Paul Hoffmann skrev allerede i begynnelsen av åttiårene. Vi legger
den ved som vedlegg - sammen med en del annet kildestoff. (Vi beklager at vi
ikke har et rent eks. uten understrekninger)
Vedlegg.
Konsekvensen
av likestillingsideologien.
Likestillingsideologien
- da tenker vi ikke på likeverd og lik lønn for likt arbeid - men på
likhets-tenkning mellom de to av Gud skapte forskjellige kjønn - får altså
store konsekvenser på helt grunnleggende samfunnsområder som:
-
samholdet
i samfunnets grunncelle, familien,
går i oppløsning.
-
det
igjen er en vesentlig forutsetning for at sinnene blir instabile og utrygge og
volden øker og rettssamfunnet går
i oppløsning. Konf. Esaias kp. 3 og 4 som klart viser oss utviklingen fra et
samfunn styrt av kvinner og barn og den endelige ødeleggelse.
-
i
sporet av denne ideologien som skal gjøre mann og kvinne like - kommer også fosterdrapet
- fordi fosteret - beviset på kvinnelighet må fjernes når graviditet oppstår.
-
likeså
følger homofili og lesbisk
livsstil i sporene av likestillingen. Når mann og kvinne
er like - kan selvsagt hvem som helst ligge med hverandre.
-
etter hvert som presset øker fra samfunnets side for at denne
ideologien skal aksepteres i
-
nok en
konsekvens av likestillingen er at kvinnen forlater hjemmet, det og
lokalsamfunnet tappes for ressurser og samfunnet må overta barneoppdragelsen med barnehager,
heldagsskole osv. Samtidig svekkes
kampen om foreldreretten og foreldrenes påvirkning av barna - noe som er
stikk i strid med den evangeliske
individualisme, stats- og samfunnsform som Grunnloven legger opp
til og som Norge har vært preget av de siste 200 år.
-
konfrontasjoner
omkring konsekvenser av denne tankebygning og u-lov fører til sist til oppløsning
av hele vår farskultur og matriarkatet kommer i stedet
-
siden
den tanken og loven er demonisk - i flg. Hoffmann - fører den også til en
rekke andre konsekvenser som bl.a. Hoffmann går grundigere inn på i
forannevnte notat.
På
bakgrunn av dette og hva som ellers er sagt i Bibelen - spesielt i Paulus`
brev til Timotius og Titus. I denne sammenheng er
det særlig relevant å peke på brevet til Titus kp. 2, v. 3-5:
"- likeså at gamle kvinner i sin ferd skal te seg
som det sømmer seg for hellige, - - - men veiledere i det gode, for at
de kan lære de unge kvinner å elske sine menn og sine barn, å være
huslige, gode, lydige mot sine egne menn, for at Guds ord ikke skal bli
spottet." Konf. også Ef. 5,22-24.
I
denne funksjonen har kvinnen en
uvurderlig plass i samfunnets grunnleggende struktur: hjemmet. Det å lage et
godt hjem for seg selv, mann og barn er en samfunnsfunksjon av avgjørende
betydning for et livskraftig samfunn. Svikter det går alt under.
Kvinnen
har altså ut fra de samme ord o.a. et klart oppdrag i å ta seg av og
undervise andre kvinner og barn.
I
denne sammenhengen er det rett og godt å minne om mannens plikter ut fra Guds
ord: "I menn! Elsk eders hustruer, likesom Kristus elsket menigheten og
gav seg selv for den." Ef. 5,25.
Bibelen
har altså svaret på hvordan
synet på kvinne og mann skal være og hvordan forholdet mellom dem skal
ordnes. Derfor avslutter vi med utredningen om hva Bibelen sier:
Bibelens
grunnlag for kvinnens funksjon i samfunnet.
I
1. Mos.2,18 står det slik: "Da sa Gud Herren: Det er ikke godt at
mennesket er alene. Jeg vil gjøre ham en medhjelper som svarer til, stemmer
overens med ham, som er hans motpart, som er hans like." (Oversatt av S.H.)
Når
kvinnen her fremstilles som en som svarer til, stemmer overens med mannen, er
hans like, må det ses i sammenheng med det som er gått foran. I kapitel 1
vers 27 leser vi slik: "Og Gud
skapte mennesket i sitt billede, i Guds billede skapte Han det, som
mann og kvinne skapte Han dem." (1.
Mos.1,22. Jakob, 3,6.)
I enda mer nøye oversettelser som Setuaginta og
King James version står det: " So
God created man in his own image, in the image of God created he him,
male and female created he them."
Både
mann og kvinne er skapt i Guds billede. Slik er de like. Allikevel er det en
forskjell. Mannen ble skapt først. Det var da også ham Herren gav forbudet
mot å ete av treet til kunnskap om godt og ondt. 1. Mos. 2,17. Kvinnen ble
skapt på det viset at Herren tok et av mannens ribben og ut fra det bygde Han
en kvinne. Og Han førte henne til mannen. 1. Mos. 2,21-23.
Kvinnen
er skapt i Guds billede. Men hun er det fordi Gud skapte og at hun
er tatt av mannen. Og da hun var skapt, ble hun ført til mannen.
Det
som inntil nå er sagt forteller noe vesentlig både om likhet og forskjell
mellom de to kjønns skapelse.
Kvinnen
ble skapt for å være en medhjelper for mannen, som "er hans like".
(1.Mos.2,18) Hele hennes eksistens har sin hensikt bestemt ut fra hennes
forhold til mannen. "- til din mann skal din attrå stå,"
1.Mos.3,16. Hun skal være hans
medhjelper og ikke leder - da viser disse Ord at det går galt.
Allerede
i dette ligger det en underordning. En underordning som har sin basis
i skaperordningen. I 1. Pet. 3,7 omtales kvinnen som det "svakere
kar". Kvinnen er skapt svakere enn mannen, nettopp med sikte på
underordning. Men for mennesket før syndefallet var dette, likesom alle
Herrens skaperordninger, noe som mennesket bøyde seg under i frivillighet.
Vi
kommer nå til syndefallet i 1. Mos. 3. Her ser vi hvordan Satan vender seg
til kvinnen som den svakere part, og den som ikke hadde mottatt forbudet mot
å spise av frukten på treet til kunnskap om godt og ondt fra Herren direkte,
men gjennom mannen. Her ser vi hvordan fallet begynner ved at hun går ut av
den underordnede stilling hun var kalt til å leve i, og tar saken i sin egen
hånd. Og etter at fallet er fullbyrdet for hennes vedkommende , går hun
videre på opprørsveien, og tar ledelsen overfor mannen.
Denne forlater den overordnede stilling han er kalt til, og bøyer seg
under kvinnens ledelse. I og for seg er dette en alvorlig synd fra hans side,
og den fullbyrdes ved at han spiser av frukten. Nå er de begge havnet under
syndens skyld og makt. Bruddet med Gud er et faktum. Og nå blir forholdet
mellom dem regulert på en annen måte.
Syndefallsberetningen
sier riktignok at Eva tok og ga mannen og han åt. Allerede her viser Gud at
ansvaret og lederskapet ligger på mannen når Gud roper: "Adam. Hvor er
du?"
Den
over- og underordning som er et faktum allerede som en del av skaperordningen,
skjerpes nå betraktelig, "han skal herske, ha herredømme over deg"
står det i vers 16. Her er det tale om utøvelse av eneveldig makt. Det spørs
ikke lenger om frivillig underordning. For den er egentlig umulig der synden råder.
Den frivillige underordning kan bare til en viss grad gjenopprettes blant
gjenfødte kristne, der gudsbildet er gjenskapt i sin opprinnelige skikkelse
hva det nye menneske angår. (Se Ef. 5, 21-33 som viser kristenfolkets over-
og underordning)
Den
praktiske konsekvens.
På
basis av det vi har konstatert ut fra Skriften, må vi slå fast at kvinnen i
vår sammenheng ikke skal ha noen ledende posisjon, verken i ekteskapet,
menighet eller samfunnsliv. Se Ef. 5, 22-29 m.h.p. ekteskapet. Men også andre konsekvenser av dette prinsippet
kan komme på tale. Det må derfor arbeides videre med dette. Det
kan dreie seg om kvinners tjeneste i søndagsskolen - som vi ser positivt på
fordi man her forholder seg til barn og ikke er overordnet mannen. Funksjoner
i menighetsråd o.a. sammenhenger må avvises i hovedsak p.g.a. at man her får
innflytelse på lære- og styrefunksjoner - selv om man kan komme i nødssituasjoner
som kan åpne for andre ordninger ut fra nødsprinsipp. Men som sagt - dette må
det arbeids mer konkret med under
Bibelstudium og bønn fordi våre samfunn er kommet så helt på avveier i
forhold til det Bibelen lærer oss.
Hva
menighet angår, er det nok å vise til ordningen i 1. Kor. 14,34-35 og 1.
Tim. 2,11-14.
Hva
samfunnslivet angår, viser en til reguleringen ut fra skaperordningen og
syndefallet, ordninger som er generelle og gjelder mennesket som sådan.
Dessuten konstaterer vi at når Herren i Den gamle Pakt vendte seg til
Israelfolket, vendte Han seg
konsekvent bare til Israels sønner. Det viser både den masoretiske
herbraiske tekst, og den greske tekst i Septuaginta, den gamle oversettelsen
til gresk av Det gamle Testamentet. Mange oversettelser opererer her med
Israels barn. Men det er ingen korrekt oversettelse. Jeg nevner her Israel som
eksempel, da vi må se på Herrens forhold til Israel i Den gamle Pakt som et
forbilde for Herrens forhold til alle folk.
Overført
på vårt samfunn i dag må vi altså slå fast at etter Herrens vilje skal en
kvinne ikke inneha noen ledende posisjoner i samfunnet. Det er mulig at det på
basis 1. Tim.2,12 kan gjøres unntak når det bare dreier seg om samfunn av
kvinner.
De
ordninger som etter Herrens vilje skal gjelde for samfunnet, må også gjelde
for Kristent Samlingsparti. Her kan ikke kvinnen velges til styrer, eller
velges som representanter til Storting, fylkesting eller kommunestyrer. Det
samme gjelder utvalg av ulike slag der hun kommer til å opptre som mannens
herre eller lærer.*
Stein
Henriksen
Olav Berg Lyngmo
Form. Jørgen Høgetveit
Litteraturliste:
1.
Åndsstrømninger
bag feminismen. Forfatter og jurist Poul Hoffmann, Budskapet nr. 5 1982.
Birkerød. (Vedlegg)
2.
Fri til
tjeneste, Om kvinna sin plass og funksjon i kyrkelyden. Lars Johan Danielsen,
Johannes Kleppa m.fl. Luther Forlag 1982.
3.
Kjærlighetens
formørkelse, Homoseksualitet og Partnerskapsloven, red. av prof. Arvid
Tångberg, Rex-forlag.
4.
Skjebnetime,
av Francis Schaeffer, Ansgar forlag.