Tilbake

Kvinnens stilling i samfunnslivet.

Komitèarbeid for K.S.

 Evje  11.04.2001.

På årsmøtet til Kristent Samlingsparti (KS) på Gjennestad sommeren 2000 ble det nedsatt en gruppe bestående av Stein Henriksen (form.), Olav Berg Lyngmo og Jørgen Høgetveit. Komiteen skulle kort utrede kvinnens plass i samfunnsliv og politikk fordi KS ønsket klare bibelske linjer også i dette spørsmål.  Ikke minst var dette på bakgrunn av at feminismen og likestillingsideologien er en ødeleggende kraft innen  hjem og familie, i forholdet til fosteret og i en rekke andre sammenhenger i samfunnet. Skal KS fylle sin funksjon som et sant kristent alternativ som skal stå på Bibelen og Grunnloven - må KS ta et oppgjør med disse tankebygningene og finne den bibelske linje som KS trygt kan gå til strid på. Feiler vi her - vil største delen av vår sentrale politikk ødelegges som vi ser det i de andre partiene. Arbeiderpartiet skifter nå ut sosialismen med feminismen som sitt ideologiske fundament. Det sier mye om hva som er på gang og hva fortsettelsen vil bli om ingen makter å stoppe disse åndskreftene. I samfunnet vil dette føre frem til morssamfunnet (matriarkat) i motsetning til Bibelens farsorienterte (patriarkat)samfunn. I kirken skimter vi allerede den frafalne skjøgekirke. (Joh.Åp. 17)

Debatten på KS sitt landsmøte og komiteoppnevnelsen kom på bakgrunn av at det ble fremholdt at dagens største problem over hele Europa - er det sterkt synkende barnetallet.  Kåre Willoch tok dette opp allerede i åttiåra i en intervju i Fædrelandsvennen på Sørlandet.

Periodevis er dette dukket opp i norsk og internasjonal presse en rekke ganger. Time magasin listet for en tid tilbake opp hvordan det gikk med ekteskapene og barnetallet i store deler av Europa. Sist kom det opp i Der Spiegel og ble ref. i "Norge i Dag." Magasinet hadde satt 10 stjernereportere på saken - flere av dem med doktorgrad. Norge i Dag skriver: "Bladet gir tydelig sin støtte til at grunnlaget for å føde barn og gi kvinner som bryter karrieren og er hjemme for å ta seg av barna, høyeste utbetalingsrettigheter i Folketrygden. Det er leve eller dø for Europa. Nå er det nesten bare Norge - og i den merkelige norske demografidebatten, at en ikke har skjønt skriften på veggen. Her sier ennå noen at det ikke er lov å trekke inn abort i debatten om fødselsgrunnlaget. I to dramatiske avgjørelser har den tyske forfatningsdomstolen  lagt et nytt grunnlag for europeisk politikk. Den kvinne som oppdrar barn, skal ikke samtidig betale for det. - -  Samfunnet må betale hva det koster å få fram barna som skal betale den framtidige pensjonsforpliktelse.  - - Uten barn dør vi. - - Det er forfatningsdomsstolens kjennelse nylig." Kansler Gerhard Schrøder "har lagt seg flat etter avgjørelsen."

Europa har tatt den demografiske debatt på alvor - og tvinges etter hvert til å ta det nødvendige oppgjør med nettopp de tankebygninger som er i ferd med å ruinere samfunnene.

Det er et faktum at hjemmet, dannet av de to ektefeller, en mann og en kvinne, i et livslangt samliv  - lovlig gift med samfunn og menighet som hjelper og garantister for fellesskapet - er den tryggeste ramme for dem selv, den oppvoksende slekt og dermed samfunnets livskraft.. Utallige samfunnsforskere har understreket (for. eks. prof. Brøgger) at familien har vært Europas styrke.

Den  kjente kristne tenker Francis Schaeffer skriver i sin siste og oppsummerende bok "Skjebnetime" (Ansgar forlag) grundig om bibeltroskap i forhold til de moderne åndsstrømninger, bl.a. likestillingen som nå herjer i de gamle kristne kulturer. Vi vil anbefale at flest mulig innen KS` ledelse skaffer seg den boken og ruster seg ut med de tankene til den kampen vi kommer til å stå i om vi vil være med å snu denne vonde samfunnsutviklingen - og ikke bli tilpassede medløpere.

Historisk bakgrunn.

Her vises det til den grundige fremstillingen av feminismen som forfatteren og juristen Paul Hoffmann skrev allerede i begynnelsen av åttiårene. Vi legger den ved som vedlegg - sammen med en del annet kildestoff. (Vi beklager at vi ikke har et rent eks. uten understrekninger)  Vedlegg.

Konsekvensen av likestillingsideologien.

Likestillingsideologien - da tenker vi ikke på likeverd og lik lønn for likt arbeid - men på likhets-tenkning mellom de to av Gud skapte forskjellige kjønn - får altså store konsekvenser på helt grunnleggende samfunnsområder som:

-          samholdet i samfunnets grunncelle, familien, går i oppløsning.

-          det igjen er en vesentlig forutsetning for at sinnene blir instabile og utrygge og volden øker og rettssamfunnet går i oppløsning. Konf. Esaias kp. 3 og 4 som klart viser oss utviklingen fra et samfunn styrt av kvinner og barn og den endelige ødeleggelse.

-          i sporet av denne ideologien som skal gjøre mann og kvinne like - kommer også fosterdrapet - fordi fosteret - beviset på kvinnelighet må fjernes når graviditet oppstår.

-          likeså  følger homofili og lesbisk livsstil i sporene av likestillingen. Når mann og kvinne er like -  kan selvsagt hvem som helst ligge med hverandre.

-    etter hvert som presset øker fra samfunnets side for at denne ideologien skal aksepteres i alle sammenhenger, ødelegger den også våre frie,  folkestyrte samfunn ved å tvinge på bl.a. menigheter denne likestillingsloven o. a. som følger i dens fotspor. Konf. prof. Danbolts foredrag i 1978 om Likestillingsloven.

-          nok en konsekvens av likestillingen er at kvinnen forlater hjemmet, det og lokalsamfunnet tappes for ressurser  og samfunnet må overta barneoppdragelsen med barnehager, heldagsskole osv. Samtidig svekkes kampen om foreldreretten og foreldrenes påvirkning av barna - noe som er stikk i strid med den evangeliske individualisme, stats- og samfunnsform som Grunnloven legger opp til og som Norge har vært preget av de siste 200 år.

-          konfrontasjoner omkring konsekvenser av denne tankebygning og u-lov fører til sist til oppløsning av hele vår farskultur og matriarkatet kommer i stedet

-          siden den tanken og loven er demonisk - i flg. Hoffmann - fører den også til en rekke andre konsekvenser som bl.a. Hoffmann går grundigere inn på i forannevnte notat.

På bakgrunn av dette og hva som ellers er sagt i Bibelen - spesielt i Paulus` brev til Timotius og Titus. I denne sammenheng er  det særlig relevant å peke på brevet til Titus kp. 2, v. 3-5: "- likeså at gamle kvinner i sin ferd skal te seg  som det sømmer seg for hellige, - - - men veiledere i det gode, for at de kan lære de unge kvinner å elske sine menn og sine barn, å være huslige, gode, lydige mot sine egne menn, for at Guds ord ikke skal bli spottet." Konf. også Ef. 5,22-24.

I denne funksjonen har  kvinnen en uvurderlig plass i samfunnets grunnleggende struktur: hjemmet. Det å lage et godt hjem for seg selv, mann og barn er en samfunnsfunksjon av avgjørende betydning for et livskraftig samfunn. Svikter det går alt under.

Kvinnen har altså ut fra de samme ord o.a. et klart oppdrag i å ta seg av og undervise andre kvinner og barn.

I denne sammenhengen er det rett og godt å minne om mannens plikter ut fra Guds ord: "I menn! Elsk eders hustruer, likesom Kristus elsket menigheten og gav seg selv for den." Ef. 5,25.

Bibelen har altså  svaret på hvordan synet på kvinne og mann skal være og hvordan forholdet mellom dem skal ordnes. Derfor avslutter vi med utredningen om hva Bibelen sier:

Bibelens grunnlag for kvinnens funksjon i samfunnet.

I 1. Mos.2,18 står det slik: "Da sa Gud Herren: Det er ikke godt at mennesket er alene. Jeg vil gjøre ham en medhjelper som svarer til, stemmer overens med ham, som er hans motpart, som er hans like." (Oversatt av S.H.)

Når kvinnen her fremstilles som en som svarer til, stemmer overens med mannen, er hans like, må det ses i sammenheng med det som er gått foran. I kapitel 1 vers 27 leser vi slik: "Og Gud skapte mennesket i sitt billede, i Guds billede skapte Han det, som mann og kvinne skapte Han dem." (1. Mos.1,22. Jakob, 3,6.)

I enda mer nøye oversettelser som Setuaginta og King James version står det: " So God created man in his own image, in the image of God created he him, male and female created he them."

Både mann og kvinne er skapt i Guds billede. Slik er de like. Allikevel er det en forskjell. Mannen ble skapt først. Det var da også ham Herren gav forbudet mot å ete av treet til kunnskap om godt og ondt. 1. Mos. 2,17. Kvinnen ble skapt på det viset at Herren tok et av mannens ribben og ut fra det bygde Han en kvinne. Og Han førte henne til mannen. 1. Mos. 2,21-23.

Kvinnen er skapt i Guds billede. Men hun er det fordi Gud skapte og at  hun er tatt av mannen. Og da hun var skapt, ble hun ført til mannen.

Det som inntil nå er sagt forteller noe vesentlig både om likhet og forskjell mellom de to kjønns skapelse.

Kvinnen ble skapt for å være en medhjelper for mannen, som "er hans like". (1.Mos.2,18) Hele hennes eksistens har sin hensikt bestemt ut fra hennes forhold til mannen. "- til din mann skal din attrå stå," 1.Mos.3,16. Hun  skal være hans medhjelper og ikke leder - da viser disse Ord at det går galt.

Allerede i  dette  ligger det en underordning. En underordning som har sin basis i skaperordningen. I 1. Pet. 3,7 omtales kvinnen som det "svakere kar". Kvinnen er skapt svakere enn mannen, nettopp med sikte på underordning. Men for mennesket før syndefallet var dette, likesom alle Herrens skaperordninger, noe som mennesket bøyde seg under i frivillighet.

Vi kommer nå til syndefallet i 1. Mos. 3. Her ser vi hvordan Satan vender seg til kvinnen som den svakere part, og den som ikke hadde mottatt forbudet mot å spise av frukten på treet til kunnskap om godt og ondt fra Herren direkte, men gjennom mannen. Her ser vi hvordan fallet begynner ved at hun går ut av den underordnede stilling hun var kalt til å leve i, og tar saken i sin egen hånd. Og etter at fallet er fullbyrdet for hennes vedkommende , går hun videre på opprørsveien, og tar ledelsen overfor mannen.  Denne forlater den overordnede stilling han er kalt til, og bøyer seg under kvinnens ledelse. I og for seg er dette en alvorlig synd fra hans side, og den fullbyrdes ved at han spiser av frukten. Nå er de begge havnet under syndens skyld og makt. Bruddet med Gud er et faktum. Og nå blir forholdet mellom dem regulert på en annen måte.

Syndefallsberetningen sier riktignok at Eva tok og ga mannen og han åt. Allerede her viser Gud at ansvaret og lederskapet ligger på mannen når Gud roper: "Adam. Hvor er du?"

Den over- og underordning som er et faktum allerede som en del av skaperordningen, skjerpes nå betraktelig, "han skal herske, ha herredømme over deg" står det i vers 16. Her er det tale om utøvelse av eneveldig makt. Det spørs ikke lenger om frivillig underordning. For den er egentlig umulig der synden råder. Den frivillige underordning kan bare til en viss grad gjenopprettes blant gjenfødte kristne, der gudsbildet er gjenskapt i sin opprinnelige skikkelse hva det nye menneske angår. (Se Ef. 5, 21-33 som viser kristenfolkets over- og underordning)

Den praktiske konsekvens.

På basis av det vi har konstatert ut fra Skriften, må vi slå fast at kvinnen i vår sammenheng ikke skal ha noen ledende posisjon, verken i ekteskapet, menighet eller samfunnsliv. Se Ef. 5, 22-29 m.h.p.  ekteskapet. Men også andre konsekvenser av dette prinsippet kan komme på tale. Det må derfor arbeides videre med dette.  Det kan dreie seg om kvinners tjeneste i søndagsskolen - som vi ser positivt på fordi man her forholder seg til barn og ikke er overordnet mannen. Funksjoner i menighetsråd o.a. sammenhenger må avvises i hovedsak p.g.a. at man her får innflytelse på lære- og styrefunksjoner - selv om man kan komme i nødssituasjoner som kan åpne for andre ordninger ut fra nødsprinsipp. Men som sagt - dette må det arbeids mer  konkret med under Bibelstudium og bønn fordi våre samfunn er kommet så helt på avveier i forhold til det Bibelen lærer oss.

Hva menighet angår, er det nok å vise til ordningen i 1. Kor. 14,34-35 og 1. Tim. 2,11-14.

Hva samfunnslivet angår, viser en til reguleringen ut fra skaperordningen og syndefallet, ordninger som er generelle og gjelder mennesket som sådan. Dessuten konstaterer vi at når Herren i Den gamle Pakt vendte seg til Israelfolket, vendte  Han seg konsekvent bare til Israels sønner. Det viser både den masoretiske herbraiske tekst, og den greske tekst i Septuaginta, den gamle oversettelsen til gresk av Det gamle Testamentet. Mange oversettelser opererer her med Israels barn. Men det er ingen korrekt oversettelse. Jeg nevner her Israel som eksempel, da vi må se på Herrens forhold til Israel i Den gamle Pakt som et forbilde for Herrens forhold til alle folk.

Overført på vårt samfunn i dag må vi altså slå fast at etter Herrens vilje skal en kvinne ikke inneha noen ledende posisjoner i samfunnet. Det er mulig at det på basis 1. Tim.2,12 kan gjøres unntak når det bare dreier seg om samfunn av kvinner.

De ordninger som etter Herrens vilje skal gjelde for samfunnet, må også gjelde for Kristent Samlingsparti. Her kan ikke kvinnen velges til styrer, eller velges som representanter til Storting, fylkesting eller kommunestyrer. Det samme gjelder utvalg av ulike slag der hun kommer til å opptre som mannens herre eller lærer.*  

Stein Henriksen                        Olav Berg Lyngmo            

                             Form. Jørgen Høgetveit

Litteraturliste:

1.       Åndsstrømninger bag feminismen. Forfatter og jurist Poul Hoffmann, Budskapet nr. 5 1982. Birkerød. (Vedlegg)

2.       Fri til tjeneste, Om kvinna sin plass og funksjon i kyrkelyden. Lars Johan Danielsen, Johannes Kleppa m.fl. Luther Forlag 1982.

3.       Kjærlighetens formørkelse, Homoseksualitet og Partnerskapsloven, red. av prof. Arvid Tångberg, Rex-forlag.

4.       Skjebnetime, av Francis Schaeffer, Ansgar forlag.