Luther
om kvinnen i samfunnet.
Evje
22.09.2001
Av
Jørgen Høgetveit
Det
er mange som vil smykke seg med troskap mot Bibelen og Luthersk teologi, men
mange rygger tilbake for tidsånden når det kommer til det konkrete og
konfrontasjoner med tidsånden.
Skal
man bl.a. stå for Bibel og Grunnlov, så betyr det også at man må være i
samsvar med Grunnlovens ånd som er "evangelisk - luthersk". Hva sier
så Luther om kvinnens plass i hjem, menighet og samfunn. De to første områdene
lar jeg ligge i denne omgang, selv om det er i hjem og familie Luther i
sin "Store Katekisme" i omtalen av det fjerde bud
sier: "Under dette budet må vi også tale om allslags lydighet mot
overordnede, som har å befale og regjere. All myndighet går ut fra foreldrenes
myndighet" Dette er det første rike med lovgivende, dømmende og utøvende
makt - innenfor dette rikets rammer. "Skriften bruker
betegnelsen fedre på alle dem som i en overordnet stilling utfører
farsembedet - - " Romerne
talte om "pateres et matres familias-" "Således har de også
kalt sine fyrster og konger for patres patriæ, det er landets fedre". For
å forstå mer av denne grunnleggende bibelske tenkning hjem, familie det
nasjonale hus osv - som ga mye av
styrken til oppbygging av de
protestantiske riker - ser vi på Luthers kommentar til kvinnens rolle i hjem og
samfunn i hans kommentar til 1. Mosebok. Man
kan finne den i gamle utgaver eller i "Martin Luther. Verker i utvalg"
bind VI , Gyldendal s.151. Jeg siterer fra den førstnevnte utgave: Det er en
flere siders grundig utlegning av kp. 3 v.16. Han omtaler konsekvensene av
syndefallet:
"For
likesom en skjønn pike uten besvær, ja med stor lyst og stolthet bærer en skjønn
blomsterkrans på sitt hode, slik ville Eva, hvis hun ikke hadde syndet, uten
all besvær og med stor lyst og glede ha båret fosteret i sitt liv.
Men foruten smerten med å bære og føde barn kommer nå også det til,
at Eva er under mannens makt, mens hun før var ganske fri og ikke i noen ting
mannen ulik, men delaktig i alle Guds gaver. Denne straff er også kommet frem
av arvesynden, og en kvinne bærer den med likeså liten lyst som de andre besværligheter,
som er lagt på kjødet. Derfor forblir regimentet og herredømmet hos mannen,
hvem kvinnen etter Guds bud må være lydig og underdanig. Han er den styrende
i huset og i Staden, fører krig, forsvarer sitt, pløyer, sår, bygger,
planter osv. Derimot må en kvinne sitte hjemme og være bunden til huset,
likesom Paulus av den grunn (Tit. 2, 5) kaller henne (oikouron)
huslig. Hedningene har
avtegnet Venus (Skjønnhetens gudinne) slik; at hun står på et muslingskall,
slik at likesom muslingen bærer sitt hus med seg, slik skal kvinnen alltid være
hjemme og passe husets saker, mens hun er utelukket fra de alminnelige embeter
og styrelser i de ting som er utenfor hjemmet og offentlige, og hun må holde
seg til den huslige gjerning.
Men var Eva
blitt stående i sannheten og uskyldigheten , så hadde hun ikke bare ikke behøvet å stå under mannens makt og styrelse, men hadde også
vært en medhjelp i styrelsen, som nå alene tilhører mennene. Men nå er
kvinnene vanligvis ille tilfreds med dette besvær og utålmodige over det, og
streber av naturen etter det som de har tapt ved synden. Og kunne de ikke annet,
så legger de likevel for dagen utålmodighet og knurren og andre unoter, selv
om de likevel ikke klarer å bekle mannlige embeter, lære og styre; men føder
barn, ernærer og oppdrar dem, det kunne de og i det er de mestere. Slik
straffes Eva; men, som ovenfor sagt, det er lutter vennlig straff, når man vil
se hen til det evige livs håp og morsæren som Gud har latt henne beholde.”
Så
vidt jeg kan forstå er Luther på solid bibelsk grunn om tidsånden liker det
eller ikke.