Tilbake

Kvinnen, Luther og  P.E.Valand.

 Av Jørgen Høgetveit, 8.10.01

I Dagen for 9.okt. d.å. har overnevnte et noe underlig innlegg om  dette tema. Etter kun å ha sitert at en "kvinne skal sitte hjemme og være bunden til huset", fortsetter han med en lengre utlegging om at vi "kristne er ikke bundet til Luther, men til Bibelen." Dette er det heller ingen sann lutheraner som vil protestere på - men det er heller ikke saken. Noe behendig unngår han å sitere hva jeg uttrykkelig sa: "Så vidt jeg kan forstå er Luther på solid bibelsk grunn om tidsånden liker det eller ikke". Hva sier så Bibelen - som Valand så kraftig understreker betydningen av - men ikke siterer med et ord.  Jo, nettopp det som Luther viser til i Tit 2,5 - hvor han taler om at kvinnen skal være (oikouron) huslige. Og for å sitere dette bibelavsnitt så lyder 2,4-5 slik: "for at de kan lære de unge kvinner å elske sine menn og sine barn, å være sindige, rene, huslige, gode og lydige mot sine egne menn, for at Guds ord ikke skal bli spottet!" At Luther slår dette kraftig fast - som en hovedsak for kvinnen - så er fordi dette er en dyp og viktig kristen sannhet som mange kulturer før  - og nå  vår kultur - ja hele den vesteuropeiske kultur - er i ferd med å glemme totalt. (Se under) Dette er en dyp tragedie som ikke bare dreier seg om slike ting som PEV nevner "svikt mot små barn og huslige plikter" - det stikker mye dypere At Luther samtidig ikke skulle ha lest og forstått bl.a. Ordsprogene 31, 10 flg. om den gode hustru som både driver håndverk og handel i samfunnet - har jeg ikke studert, men anser det for selvsagt at han forstod. Luther var ingen liten teolog. Dessuten hadde han selv en meget aktiv og god kone som var den noe upraktiske Luther en god "medhjelper" - uten å være hans eller samfunnets herskerinne, noe hun altså etter Skriften ikke skal være. Går man så til de 7 nøklene i den jødiske kultur, så dreier det seg nesten utelukkende om Ordet og hjemmets sysler og fester,  -.  Dermed anser jeg å ha svart på PEVs anliggende.

Det som imidlertid skremmer meg i vår norske utvikling - er at så få forstår og setter fokus på vårt største samfunnsproblem som er i ferd med å ødelegge oss som nasjon: barnetallet. Og det har nettopp sammenheng med prioritering av hjem, mor, huslighet, barn og omsorg, nettopp kvinneverdier som tråkkes flate blant oss. Hvordan kan jeg si det? Den første som gjorde meg oppmerksom på det var Kåre Willoch som for en god del år siden uttalte til Fædrelandsvennen, at det lave barnetallet er vårt største politiske samfunnsproblem.  (Kanskje man i den sammenheng kunne fortelle meg hvorfor Paulus taler om å "bli frelst gjennom sine barnefødsel"?(1.Tim.2,15) Kan det ha noen med at det kristne liv er livets kultur og  gir seg slike utslag?)

Det er få jeg har sett i kristne rekker uttale seg til denne katastrofen som nå herjer våre vesteuropeiske samfunn - inklusive Norge - hvor hjem- og morskulturen, ja hele vår kultur rett og slett dør ut. (Konf bl.a. boken "Moder-Mordet" UI-forlaget)

Tyskerne har forstått at når den tyske nasjon faller fra godt 80 millioner til rundt 60 på noen få tiår, så  har det enorme konsekvenser. Hver kvinne som nå føder 2 barn og tar omsorgen for dem - får fulle pensjonsrettigheter, sier den tyske forfatningsdomstol - og Schrøder har lagt seg flat. Prof. Skirbekk har forstått den demografiske katastrofe som rammer oss. Tidligere sentralbanksjef H. Skånland sier det slik i Aft. 11.09.unde overskriften "Barna vi må savne": "Kombinasjonen av eldrebølgen og lave fødselstall vil skape alvorlige finansielle og realøkonomiske problemer i de fleste europeiske samfunn -" Han avslutter med :"Vi kjenner historiske eks. på at folketallet har gått ned" - av flere årsaker - " men at en hel folkegruppe, som den europeiske , viser tegn til å forvitre som et resultat av enkelt menneskets egne valg m.h.t barnefødsler, er noe fundamentalt nytt. - - De politiske, sosiologiske og kulturelle konsekvenser er kanskje langt viktigere, men det ligger utenfor mitt tema." I fra 1970 - 1990 hadde vi store barnekull, kvinnene på vei ut i arbeidslivet og en fødselshyppighet på 2,8. Fra 1990 - 2030 finnes ingen slike reserver, barnefødsler er bare 1,8 og innvandring er eneste løsningen. Slik vil våre samfunn bryte sammen uten forsvar, knekt økonomi, manglende arbeidskraft, import av fremmede religioner og kulturer osv. osv. Dette er bare smakebiter, men vi skal få smake morsrollens og huslighetens sammenbrudd ennå verre enn i dag. Spør man så hvorfor dette har skjedd og skjer synes jeg følgende er en iøynefallende forklaring.

Når kvinnen skal bli lik mannen forsvinner  kvinnen ut av hjemmet, hjemmene og familielivet ødelegges mer eller mindre og skilsmissens katastrofer er for lengst over oss. Manglende stabilitet fører til sterkt nedsatt barnetall. Likhetstenkning fører videre til at fosteret må fjernes når graviditet oppstår og hindrer karriere. Når mann og kvinne er like - betyr det heller ikke noe hvem som ligger med hvem. Homofili blir det heller ikke barn av. Manglende  prioritet av hjem og "huslighet" fører igjen til manglende fellesmåltider, tid og fellesskap - med igjen en rekke av de mentale og fysiske plager barn, unge og eldre sliter med i dag. Manglende konsentrasjon om slike kvinneverdier som huslighet, demografi  m.m.- burde være  en interessant oppgave for media og grave dypt i med sin avdekkende journalistikk - men det er vel for farlig både for anseelse og opplagstall? Både Luther og vår gamle lutherske kultur basert på Skriften har megen visdom som man først kunne kikke på.*