Eidsvollsmennene
- gentlemen med integritet
«Feirer
8. mars på Eidsvoll», skriver Nationen den 7. mars d.å.. Det er
kvinnesaksforeningen som i år vil «innta» Rikssalen på Eidsvoll på «kvinnedagen»
8. mars for å gjøre en markering i symbolenes høyborg. Man må vel bare undre
seg over at de ikke har tenkt på dette før - den såkalte «kvinnesaken» har
jo lenge nettopp ikke tatt vare på de verdiene som vår norske Grunnlov,
gjennom § 2, bygger på; det at Bibelen danner grunnlaget for hele vårt
rettssystem, vår trosfrihet, vår ytringsfrihet ja hele vår Statsdannelse og
gir et meningsfullt innhold til ordet menneskeverd. «Alle Indvaanere af Riget
have fri Religionsøvelse. Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens
offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede
til at opdrage deres Børn i samme.», står det i § 2. Leser vi Bibelen ser vi
at menneskeverdet direkte er avledet av at Gud skapte mennesket i sitt billede -
uten denne bakgrunn har mennesket ikke noe eget menneskeverd som er koblet kun
til at vi er mennesker og ikke til funksjon og vi legges åpen for alle slags
ideologier inkludert feminismens misforståtte kvinnekamp.
På
slutten av 1970-tallet var noen andre representanter for «kvinnesaken» som
f.eks. Gro Harlem Brundtland og kona til Torvald Stoltenberg kraftige pådrivere
for å få legalisert en fri abort lov i Norge, en sak drevet frem i
likestillingens ånd. De var i den forbindelse sterke eksponenter for «kvinnesaken»,
som nå er i ferd med å ende opp med at det snart ikke finnes gentlemen igjen
(det er ingen hjemme til å oppdra gentlemen) og kvinnene utrustes med
voldsalarmer. Dette minner meg om historien i Flatøyrboka, islandsk Kongs- og
ættesoge fra ca. 1390 der det fortelles om Torgeir Håvarsson som en dag kom gående
over Kvasafjell. Der møtte han en gjeter. Han trakk sverdet og hogg han ned. Da
han kom ned i dalen spurte de hvorfor han gjorde det. Jo, svarte han - "han
stod så lageleg til for hogg".
En feil ideologi kan altså drepe
- likestillingsideologien
dreper også, det ser vi, i Norge ca 13 000 barn hvert år. Skjønner vi hva det
påfører kvinnene av lidelse? Og er dette noe å markere på Eidsvoll?
Det
fortelles at den 10. april 1940 var retten til selvbestemt abort satt på
dagsorden i det norske Storting, men som vi vet ble vi invadert den 9. april.
Jeg er alvorlig bekymret for dagens åndelige situasjon i Norge, og det kan være
like før vi igjen får prøve hva det vil si å være
hærtatt? Jeg ber til Gud at Han vil spare oss, men hører vi Hans
advarsler - Han lar seg ikke spotte, verken av feminister eller andre åndsretninger.
Gud finnes ikke og mennesket vil ikke lenger stå til ansvar for Gud er all
deres tanke. Og i stedet for å være mennesker i Guds billede blir mennesket
fanget i syndens garn og helt bundet.
Ordet
om korset, ja ordet om Jesus Kristus har proklamert menneskeverdet i
generasjoner. Se på India med konebrenning, Kina med ett barnspolitikken, Iran
med barnesoldater etc hva kjennetegner dem - de tror ikke på den levende Herre
Jesus - som gav sitt liv for både mann og kvinne. En ufødt, en mongoloid, en
ufør, en mann, en kvinne, et barn - alle er de like mye verdt, fordi de er
skapt i Guds billede. Det er det verdt å ta vare på. Jesu ord om at vi skal
elske vår neste som oss selv, det er med på å styre vår indre syndige natur
slik at vi ikke slår ned naboen når vi skulle få lyst til det. Rødstrømpene
som vi kalte dem før, bør vel sette seg ned en gang til å tenke seg om før
de påfører seg selv og oss andre enda mer lidelser. La oss håpe at de kvinner
som enda har hjertet på rette plass tar et oppgjør med sine søstre og ber dem
besinne seg og at vi menn igjen ser opp til våre kvinner og elsker dem og ikke
omtaler dem i ord og bilder som om de ikke har noe menneskeverd! Menn og kvinner
er like mye verdt, men har fått forskjellige oppgaver av Gud som skapte oss,
Han har gitt oss bruksanvisningen i sitt Ord.
"Gud
signe vårt dyre fedreland - og lat det som hagen bløma,
lat lysa din fred frå fjell til strand og vetter for vårsol røma,
lat folket som brødre saman bu, som kristne det kan seg søma."
Vil
Gud ikkje vera bygningsmann - Me fåfengd på huset byggja.
Vil Gud ikkje verja by og land , Kan vaktmann oss ikkje tryggja.
So
vakta oss Gud så me kan bu - i heimen med fred og hyggja!
Lars-Arne Høgetveit - 1640 Råde