Tilbake

Dagen og grunnloven

 Evje  28.07.2002

Av Jørgen Høgetveit

På lederplass i Dagen (24.7) gjentar redaktøren sine spesielle meninger omkring Børre Knudsen dommen og Grunnlovens § 2. Red. skriver en kommentar om Aftenpostens kirkemedarbeider som går til en "durabelig forsvarskamp for statskirkeordningen" og "slett ikke uten bakenforliggende motiver."  I den anledning kommer et nytt kraftig angrep på Grunnlovens § 2, et angrep som undertegnede tok kraftig fatt i for kort tid siden, men hvor red. strøk mitt ønske om en utfyllende debatt. På denne bakgrunn fristes en til å spørre om hvilke "bakenforliggende motiver" Dagen måtte ha for sitt negative engasjement i Grunnlovssaken? Debatten ønsket man tydeligvis ikke, men nå fortsetter man angrepet på Gr.l. - uvisst av hvilke grunner. Red. skriver: "Men det er jo litt sent å hiss seg opp i år 2002, når det faktisk av i 1983 det kristne verdigrunnlaget ble fjernet fra Grunnloven. For det var det."  Videre skriver han: "Og en enstemmige høyesterettsdommer i grunnlovsrelaterte saker er samtidig pr. definisjon gjeldende autoritative fortolkning av Grunnloven" Han påstår at Balsfjorddommen er "gjeldende rett".

Hvor har redaktøren dette fra? Hvem har def. dette? Det står ingensteds i Grunnloven. Konf. pkt. D om den "Dømmende makt" fra § 86 t.o.m. § 91.  Om  de - etter min mening - rettspoitivistiske dommere  i H.r. har tiltatt seg en makt de ikke har rett til, blir det ikke mer Grunnlovsendring av det. For det red. påstår her - er at Grunnloven er forandret på et helt grunnleggende punkt, nemlig verdifundamentet, eller som Gr.l. § 112 uttrykker det i pkt. D. "Alminnelige bestemmelser" hvor det står: "Dog maa saadan Forandring aldrig modsige denne Grunnlovs Principer, men alene angaa Modifikationer i enkelte Bestemmelser, der ikke forandrer denne Konstitusjons Aand, -"  Denne Aand er verdigrunnlaget og "den evangeliske luthersk religion" og nettopp det kristne menneskesyn som er grunnlaget for alle de menneskeretter som er nedfelt i §§ 96 og utover. Om dette skrev prof. Robestad i sin Kirkerett i 1957 at den norske stat er konfesjonsbundet, dvs. bundet til den "evangelisk lutherske bekjennelse".

Videre er det soleklart at "Den dømmende makt" selvsagt ikke har noen som helst rett til å avsi en dom som strider mot Grunnlovens grunnlegende bestemmelser og dermed tro at de forandrer loven til "gjeldende rett".  De har tvert imot - etter min mening - foretatt en Grunnlovsstridig handling og burde snarest mulig få kjenne de juridiske konsekvenser av det, men Grunnloven står der fortsatt.  En rimelig tilsvarende parallell har man i USA - hvor div. presidenter igjen og igjen prøver å få innsatt nye dommere i de høyeste embeter - for å komme fosterdrapet til livs.

Dernest er H.r. like selvsagt ikke "Den lovgivende makt" , det er  Stortinget. "Maktfordelings-prinsippet" er en bærebjelke i Grunnloven som det stadig prosederes på. I disse dager leser jeg nettopp igjennom en Høring om "Jordskifterettens stilling og funksjoner" NOU 2002:9 av 3 juni - (ca. 150 s.) hvor man på bakgrunn av Domstolskommisjonen og brev fra Advokatforeningen ser grundig på om Jordskifteretten er organisert slik at den bryter  maktfordelingsprinsippet og bl.a. er for sterkt involvert med den "Utøvende makt", samt flere viktig rettsprinsipper. RETTEN i et folk - og særlig de bærende rettsprinsipper av "frihet og orden" er ikke noe man sjonglere med i tide og utide uten at folket bør reise seg i kraftig protest. Det er en grunnleggende viktig del av vår protestantiske kultur!