Tilbake

Rikenes oppløsning - fra hjemmet til det globale samfunn

 Evje 12.08.2002

Av Jørgen Høgetveit

I flg. bibelsk tenkning og Luthersk teologi - er ekteskapet det første og grunnleggende rike i samfunnet. Der har mor og far lovgivende, dømmende og utøvende makt innefor hjemmets rammer. Og barna hører foreldrene til, ikke samfunnet. All myndighet har sin forankring i foreldremyndigheten ut fra protestantisk lære.  Det er også basis i alle virkelig frie velordnede samfunn - og det motsatte utvikler seg alltid i totalitære samfunn som vil undertrykke og styre sin borgere. Dette ble på en glimrende måte dokumentert i en artikkel av den danske teologen Jørgen Glenthøj - i sin artikkel "Brudevielsesritualet og dets rettsteologiske konsekvenser". Der sier han at det er en nøye sammenheng mellom de gamle kongekroningsritualene, biskop- presteinnsettelsesritualene og vielsesritualet. Han går inn på en rekke detaljer i den sammenheng som viser at det er en rett forståelse. Han sier bl.a. at ordet "ekte" -  vitner om at ekteskapet taler om en rettsinstitusjon i.o.m. at ordet  opprinnelig betyr lovformelig, likesom grunnstammen i det engelske ordet wedding "wed" også betyr "lovformelig, my wedded wife." Vi kjenner ordet igjen i det danske "at vedtage," understreker han. Ringen er symbolet på at "Alt mitt er ditt" som faren sa det til den fortapte sønn  -  og satte ringen på sønnens hånd da han ble inntatt i hjemmet igjen.  Han avslutter med å fortelle at som et tegn på at ekteskapet dreier seg om et rike - bærer bruden krone mange steder, både i Setesdal, Hardanger og flere steder i Sverige. Alle rikene over hjemmets rike  - hviler på hjemmets rike, det første riket.     

           Glenthøj ble interessert i dette da han så hvordan Hitler og nazismen oppløste ekteskapet og hjemmene, satte i gang regelrett barneproduksjon av den ariske rase og tok kontroll over barn og ungdom og deres oppdragelse. Når samfunnene i endetiden går inn i slike tilstander -  som Bibelen sier skal bli som i Noahs dager - da man tok til ekte og ga til ekte - for ikke å si inngår i homofile partnerskap - da går livet under og nasjonene i oppløsning. Dette vitner hele skaperverket og naturen om. konf. Rom. 1,19-20 hvor det klart og tydelig sies at det en kan vite om Gud som Skaper - ikke Hans frelsesverk - går klart fram av Hans skaperverk. Bibelen sier at det er fordi man "skal være uten unnskyldning", når man fornekter Gud og Hans skapertanker som vi også bekjenner oss til i Troens første artikkel.

Bibelen legger slik vekt på dette samholdet mellom èn mann og èn kvinne at den taler om det som et stort mysterium hvor de to blir ett kjød og blir skapere av nytt liv. Paulus taler om det som forholdet/ relasjonen mennesket-Gud, hvor Jesus er brudgommen og menigheten er bruden i en hellig livgivende enhet. Dette er bibelsk lære og tenkning om det første riket som kan skape og opprettholde liv, skape rett og orden i hjemmet, i nasjonen og mellom rikene. At Gud vil hjemmene og nasjon går særlig fram av Ap.gj. 17,16 og som vi gjentar i nasjonalsangen i strofen "det folk som liv og grenser fikk" - og tanken er at hjemmene og nasjonen skal danne den rette rammen rundt individet for at  de skal lete etter og finne Gud og Han lede dem til frelsen i Jesus Kristus og lede dem på rettferdighets veier. Disse grunnleggende sannheter setter enkeltindividet og nasjonene i frihet. Sannheten skal frigjøre dere, sier Bibelen. Vi får mennesker med innenfrastyring - i motsetning til styrløse mennesker som må styres utenfra med despoti og makt.

Opplsøning av hele skaperverket før Jesu gjenkomst taler også apostelen Peter om i 2. Peter 3,11. "Da nu alt dette oppløses, hvor må I da strebe efter hellig ferd og gudsfrykt, i det I venter på og fremskynder Guds dags komme, hvorved himlene skal oppløses i ild og himmellegemene smelte i brand." (Det er globale og kosmiske krefter våre liv er satt inn i - om vi skjønner det eller ikke.)

Dette er grunnleggende bibelske tanker som gjennom generasjoner bygde gode og sterke hjem og rettsstater i hele den vestlige verden - hvor Ordet fikk slippe til og gjøre sin gjerning. Store deler av vår nasjonale rettstenkning, litteratur fra Edda til nyere tid, sang- og salmeskatt minner om dette - en arv som drukner i overflatiskhet og larm fra hylende, musiserende og rotløse ungdommer fra oppløste hjem.