Europa,
Belgia som globale dommere?
Av Jørgen
Høgetveit
Belgiske myndigheter har utstyrt sin domstol med "rett" til å vokte og dømme om brudd på menneskeretter over hele kloden. En ganske fabelaktig maktutvidelse - som savner det meste av forankring i nasjonal og internasjonal rett. Men hva kan man ikke ta seg til i disse dager - når man skal jakte på fiender og sikre sitt eget renommé. Et gammelt ord heter: "Egen suksess er bra, og andres misere er heller ikke å forakte." Og nå er Europa og belgierne redde og trenger en moralsk oppstiver i verdenskonflikten som nå utvikler seg. De dras mellom USA - som supermakt - og den arabiske verden med oljemakten, store arabiske investeringer i Europa og stor muslimske grupperinger inne i Europa. Så må man selvsagt delta med sin skjerv - og da er jo jødene og Sharon et "ufarlig" bytte, tror man - i allfall vil det gi applaus og anseelse på de rette steder. Direkte pinlig blir dette engasjementet når en tenker på historien ikke minst til Belgia, men også Europa og deres håndhevelse av menneskerettene og fredens sak i tidligere og nyere tid. Finnes det noen legitimitet for rett og domsmyndighet hos disse folkene?
Starter vi med Belgia så har de bak seg kanskje den verste kolonihistorie verden kjenner. De tok Belgisk Kongo under kong Leopold (1835 - 1909). I en nylig utkommet bok - omtalt av P.E. Hegge i Aft. 6 juli d.å. - skrives det: "Av alle imperialistiske skurker må Belgias kong Leopold rangeres helt i toppen av pallen. Men hans systematiske, langvarige og innbringende røvertokt i Afrika ble gjemt mens han levde og glemt etter hans død i 1909." Først rundt 1970 begynte ting å skje - inntil da var dokumentene hemmeligstemplet og godt gjemt i belgiernes arkiv - men da begynte sannheten å lekke ut. Det dreide seg om 10 millioner døde afrikanere. En diplomat skrev til Brussel og ba om bakgrunnsmateriale - men fikk intet svar! Med soldater og brutal makt plyndret kongen Kongo for råvarer og ressurser med slavene i lenkegjenger som ble pisket med pisker av flodhestlær. Det verste var visstnok at også nordmenn gikk terroristene "til hånde".
Det var kanskje en tanke at belgierne og Brussel først sørget for at dette brutale brudd på alt som heter menneskeretter først ble avdekket i all sin grusomhet, for deretter å gjøre opp for seg - før de blander seg i andres affærer på en høyst tvilsom måte.
Går vi så til Europa som sådan - har nok jernladyen - fru Thatcher rett når hun i sin siste bok sier at i hele hennes levetid så hadde stort sett de fleste problemene oppstått i fastlands-Europa og blitt løst av utenverden - de vil si de engelsktalende folk. Hun behøvde for så vidt ikke bare nevnt sin levetid - men kunne ha tatt for seg den giftige babelske-greske arv inn i Europa via i Italia - og pekt på den ene store konflikten etter den andre fra spanjolenes herjinger med sin armada mot England i 1584 for ikke å glemme deres overfall og ran av Syd-Amerika med et forsøk på ta Nord-Amerkia. Det siste ble ikke minst stoppet av en av forfedrene til sir. Winston Churchill, John Churchill, i slaget ved Blendheim i 1704. Da han knuste Ludvig 14.s hær på 100 000 mann. Franskekongen prøvde å gjøre seg til enehersker i Europa - og få krefter til å gå videre i Nord-Amerika - der hvor sir. WC måtte hente hjelp - ca. 250 år senere - i 1940!
Så tar vi den franske revolusjon (1789) med blodbad og Napoleonskrigene fra ca. 1800 og utover som på land ble stoppet av general Wellington og flåten senket av Nelson ved Trafalgar i 1805. Det var ikke det minste rart at Fru Thatcher svarte nei takk til den franske president Mitterand - da han inviterte henne til feiringen av 200 års jubileet for Den franske revolusjon" med de bevingede ord: "Nei, takk. Det ble så lite brorskap av det". Under den siste krig glemmer vi ikke franskmennenes Vichys svikerregjering som overgav Frankrike til tyskerne og sendte 75 000 jøder til utslettelse. Og ennå har vi ikke nevnt 30 års krigene fra 1614 - 1648 hvor den tyske befolkning skal ha blitt desimert fra ca. 18 millioner til ca. 6 av katolikkene. Går vi så til Tyskland i nyere tid finner vi at de fra ca 1864 har startet 5 store kriger med de mest grusomme konsekvenser for menneskeheten. Det hele kulminerte med siste verdenskrig og deres industriell utryddelse av 6 mil. jøder - og Europa var truet med å bli liggende under nazi-tyranniet som Øst-Europa ble liggende under Lenin-Stalin-tyranniet i 70 år. Det ble stoppet av en gammel gubbe (64) borte i England - som sa det var bedre å kjempe mot ondskapen og dø, enn å la seg legge i slavelenker av disse ismene: sir. WC. Det er ikke det minste rart at Abba Eban omtaler Europa som "det blodtørstige kontinent". Og så skulle de sette seg i dommersete og kanskje fortsette sin bøddelgjerning? Nok en sak til ettertanke er at nå reserverer stadig flere i Europa seg mot å gå med i krigen mot et av de verste monstre i verdenshistorien - og USA skal ikke en gang få lov å forsvare seg. Og skulle de forsvare seg og evt. resten av verden - skal disse landene sitte i dommersetene og dømme amerikanerne som har reddet oss en rekke ganger fra de fullstendige katastrofer! Forstå den som kan! Arme Norge!
Nå står verden igjen foran store prøvelser. Isteden for å gjøre opp for seg all den urett i tidligere og nyere historie - glemmer man den og setter seg på sitt høye dommersete og begynner med de samme uhyrligheter igjen. Det lover ikke godt for Europas framtid - noe jeg skal komme tilbake til i en senere artikkel om den geopolitiske utvikling - som også kan bli uhyre farlig for Norge.*