Tilbake

Dagen og Grunnloven II

 Evje  12.08.2002

Av Jørgen Høgetveit

Dagen 12.aug. på lederplass avleverer redaktøren en replikk til min artikkel 11.08. s. 2 (Se også mine artikler: Dagen og Grunnloven 12. mars -02 og  Lover vi ikke kan leve med- og Gr.l. 21.03.-02) En merker seg at red. ikke kommer med nye argumenter i saken, men gjentar påstanden fra sine tidligere artikler/ ledere - uten referanse til Gr.l. eller annet lovverk. Innen rettspleien i vårt folk er det heldigvis fremdeles slik at "Lovene skal regjere, ikke menneskene" (Grunnlovsfader Falsen). At ikke red. kan føre i marken annet enn "hevdvunnet prinsipp", "gjeldene rett" og noen litt uforståelige "smilende jurister" - er egentlig uinteressant. "Hevd"  er noe annet enn både lov og Gr.l. og kan endres med nye dommere når Gr. loven står.  Fremdeles mangler henvisningen til den lovlig hjemmel.  At redaktøren mener at "saken utvilsomt er tapt" ved  å  bruke en nasjons RETT bl.a. til forsvaret mot å få Den norske kirke inn i Romerkirken - sier kanskje mer om teologenes syn på RETTEN i et folk - enn Bibelens syn og lekfolkets daglige behov for å finne RETTEN i sin daglige kamp for livet og barna og fremtiden. Men jeg skal selvsagt innrømme at man med glede hadde sett at teologene hadde gjenreist de søyler av ånd som bar og delvis bærer det norske hus og skapte Grunnloven i Norge: Restaurasjonen og Konstitusjonen, vår 1000-årige restaurerte kristenrett og det som konstituerer Det norske hus.  Men det kan vi visste også glemme? De gamle teologer som ennå hadde kontakt med 1905 og vår historie, hadde en helt annen forståelse av dette - og en forståelse som nektet å gi tapt ved de første "tapte slag" - det kunne komme "en seierens dag." På forsiden av Wergelands bok om Gr.l. står bonden med Gr.l. i sin hånd og sier: "Hør meg despot, jeg være vil, din pestilents mens jeg er til. For Norges lov i dølens hånd, skal briste dine slavers bånd."  Utvilsom mer i samsvar med A. Bergs ånd!

Med hensyn på antydningen om Dagen "nærer uttalt ønske om å få Den norske kirke innmeldt i Romerkirken, må vi ta oss den frihet å skrive med rene ord at han tar feil." Det merker en seg med glede og regner med at man for fremtiden ikke skamroser en kirke og pave med en slik forferdelig vranglære i de helt sentrale frelsessaker som Romerkirken, selv om den delvis har rett i enkeltsaker som lutherdommen også kjemper for. Det vil - etter min mening medvirke til - og forsterker - nedbyggingen av høyst nødvendige skiller for DNK mot Rom,    en kirke som fører folk i fortapelsen med sin Mariadyrkelse, falske nattverdsfeiring osv. osv.

Avslutningsvis bør det også nevnes at sammen med hele den økumeniske drift mot ROM vi nå ser i Norge, har nettopp Børre Knudsensaken elementer i seg som peker i den retning - fra hans knefall for paven i Rom for mange år siden, til hans innsettelse som biskop i Kautokeino med suksesjon, hvor i allefall undertegnede ikke var til stede. DNK med teologi og organisering er på vei mot Rom, og samfunnet går samme veien - og det peker mot et samlet rike fra Middelhavet til Ural. Norge bør holde seg utenfor dette - og Gr.l. er et godt vern, det vet våre motstandere - derfor arbeider de for å rive Gr.l. bit for bit - og mot full revisjon i 2014.

Dagens red. er absolutt inne på et vesentlig poeng når han i nest siste avsnitt drøfter juristers og teologers holdninger henholdsvis til Retten og Skriften. Det er samme positivitiske ånd som er ute og går i begge leirer og river de åndelige søyler som skal holde RETTEN oppe i "Det norske hus". Også Jeremias kjente til dette, se kp. 2, v.8: " Prestene sa ikke: Hvor er Herren? Og de som syslet med loven, kjente meg ikke,- " Det er intet nytt under solen, selv om noen vel kanskje kan tolke seg ut av dette også - slik at flere Ord må til for å understreke Guds opptatthet av Retten og dommernes funksjon. Jeg ser fremdeles fram til en debatt med argumenter og lovhjemler.