Krist-lam: Islam eller Kristus

Av Jørgen Høgetveit.

Evje 19.10.2002-10-19

Under en bokmesse i Frankfurt advarte islamekspert og orientalist dr. Hans Peter Raddatz om de "dominerende trender innenfor dialogen mellom kristendom og islam".  I flg. avisen Dagen og deres sjefsred. hevdet han at dialogen kunne føre til en blandingsreligion (krist-lam) og deretter en gradvis "islamiseringsprosess." Han understreket at "islam" betyr underkastelse og det betyr full underkastelse " i det en har ansiktet vendt mot Allah. I kraft av dette skjer det i islam en av stenging av det individuelle "jeg" Islam oppmuntrer ikke til denne type individualisme som aktualiserer vestlig kristendomsbasert toleranse." Lengre ned ref. han slik: "Men fag som filosofi, individuell tenkning, oppmuntrer islam ikke til. Slett ikke. Det fins endog mange som har måttet late livet i islams historie for slik individualisme." (Uth. av meg) Det er et uhyre interessant trekk som islameksperten her trekker fram i motsetning til vestlig kultur og sivilisasjon - som har helt andre røtter - røtter som suger sin kraft fra Jerusalem, apostlene og Worms.  En kultur som på en helt annen måte skaper individuelle og nasjonal frihet og velstand enn alle de kulturer som mer eller mindre har sin røtter ned i arven fra verdens første diktator; Babylons Nimrod - en arv som gjennomsyrer alle de store verdensriker mer eller mindre  - helt fram til "guiliotinen" i Paris og  Gulag i Sibir.

En av Norges mest kunnskapsrike og fremste teologer gjennom tidene Olav Valen-Sendstad (OVS) skriver om dette i sitt glimrende hefte "Moskva - Rom. 14 epistler om verdenspolitikken og det 20de århundres motrevolusjon." Han skriver om de protestantiske riker og systemer - kontra de nyeste diktaturene fra Rom og Moskva:
" Å komme over i den protestantiske verden fra Moskva eller Rom er å komme over i en helt annen verden. Det er å komme over i den prinsipielle individualismes verden, hvor det enkelte menneskes religiøse tro, intellektuelle overbevisning, samvittighetsfrihet, dyktighet, initiativ og innsatsvilje er grunnverdier som det våkes over. Som følge av denne grunnleggende individualisme blir det politiske ideal demokratisk, sosiologisk svarende til at det kirkelige ideal ligger i det alminnelige prestedømme og de frie nådegavers utfoldelse. I økonomisk henseende vil den individuelle eiendomsrett og en prinsipiell privatkapitalisme alltid komme til å bli et korrektiv  mot ekstrem sosialisme  og kollektivisme. Både i Norden, i det vestlige kontinentale Europa, England og USA ser man at  - - - den protestantiske verden finner også her sin egen vei (Velferdsstaten") i forhold til kommunismen (Moskva) og fascismen (Roma). På dette fundament hviler bl.a. Norges Grunnlov.

OVS avslutter denne tenkning med å advare: "Med den ateistisk-materialistiske  kommunisme og sosialisme kryper den byråkratiske allmaktstanke og diktaturtendens inn i våre folk, og på bakgrunn av den "modernistiske " teologis fornektelser av grunnleggende sannheter, kryper den romerske kirketanke, det romerske kirkebegrep inn i de protestantiske kirker - hvilket var umulig om evangelisk kristendom var levende." (Uth. av meg) (La meg i en parentes nevne at kapitalismen  - ikke i vår moderne grådighetskultur -  i flg. Max Veber (sosiologiens grunnlegger) ble skapt av protestantene i Holland under tanken: forvaltning av Guds gode gaver - nøysomhet med påfølgende  reinvesteringer). Denne individualisme og frihet i sjelen skaptes i Jerusalem ved apostlenes "Vi skal lyde Gud mer enn mennesker" og i Worms med Luthers ord om sin frihet (frelst av nåde alene ved troen på Ordet alene) overfor diktaturet: "Det er ikke tilrådelig å tale mot sin samvittighet. Her står jeg og kan ikke annet. Gud hjelpe meg! Amen"

Dette er meget klart sett og sagt av OVS om hva som skapte vår vestlige sivilisasjon og hvordan den individuelle og nasjonale frihet og velstand vil bli undergravd av diktatorisk tankegods - som er nøye forbundet også med Islam og som nå truer vesten for tredje gang i verdenshistorien. Det bryter på uhyre farlig og dypt vann for de vestlige sivilisasjoner - og mange synes ikke å forstå dybdene og farene - men driver sin politiske og teologiske krist-lamisering, tilpasning til ideologier og avguder.*