Kraft- eller styringskrise?
Av siv. agr. Jørgen Høgetveit
Evje 4.1.-2003
For titalls år siden slo Agderfylkene seg sammen med Vestfold og bygde ut de store kraftanleggene i Øvre Setesdal: Brokke I og II. Kommunene skjøt inn sine midler for folket og skattebetalerne stod bak og ønsket lys og varme i et mørkt og kaldt land med lange vintre. Altså dekning av primærbehov. Så ville vi også ha noe rimelig energi til industrien. Vi var ikke ute etter penger for enhver pris. Greitt med et overskudd som kunne reinvesteres for videre behovsddekning, men det var lys og varme vi ønsket. Dette gikk velregulert og greitt i mange år. I flg. mine kilder styrte man etter en "minimums-magasinkurve" hvor man tok høyde for å dekke 2 ekstreme år , dvs. lite nedbør og strenge vintre etter hverandre. De samme kilder sier at Statskraft fremdeles er ansvarlig for 50% av landets totale magasinenergi og av dette oppimot 100% av de store flerårsmagasiner. Da skulle man jo tro at dette var i de beste hender for å unngå de kraftkriser man nå opplever med nedtømte magasiner og skyhøye kraftpriser! Men nei, nå er kraft underlagt nye ideer og styringsregimer. Nå har man slukt den nye absolutte frie markedstenkningen med hud og hår, ikke den gamle liberalisme engang nøyde man seg med. Kapitalen skal styre uhemmet. Bibelsk tenkning om nasjonalstater slettes og den grenseløse galskap hersker på en rekke områder. Om dette sier noen av deres guruer følgende: "Den globale markedstenkning som ideologi - er like farlig for det siviliserte samfunn - som marxismen, dens forløper var" W.Paff Int. Herald Trib. 14.7.-98. "Suksess-kulturen har erstattet troen på prinsipper. Samfunnet har mistet sitt anker. "G. Soros i Atlantic Month. Disse kreftene fikk tak da vi ble meldt inn i EØS og innenfor der skal det være fri flyt av de fire friheter - hvorav kapitalen er sentral. Og man stiler videre mot det globale samfunn. Derfor måtte man gjøre om vårt fellesgode av offentlig eide kraftverk - som mange mener er av større verdi en oljen og gassen i Nordsjøen - til AS. Og den som har flest aksjer og mest kapital regjerer grunnen der og børsen kan herje videre med dette vårt arvegods som vi er fundamentalt avhengig av. Heldigvis stoppet bondevettet salg av aksje-majoriteten her på Sørlandet - mens byene heller ville ha et forvitrende kulturfond - enn lys og varme - og dem om det! Jeg fristet til å sitere en for lengst avdød slektning som hadde opplevd jobbetiden: "Fint skal det være om halve enden er bar."
Slik har det gått med livsområde etter livsområde i landet vårt - selv om vi ikke har fått kjenne det så kraftig på kroppen enda som nå med kraften i de tusen hjem. Den godt balanserte "frihet og orden" som ikke minst Grunnloven gir oss - er i full oppløsning. Styringen av naturressursene som produserer mesteparten av mat og råstoffer - samt vannet - glipper og kommer på gale hender i forhold til hva Gr.l. og Industri-konsesjonsloven av 1917 la opp til. Og man lærer ikke av sine feil. Nei, man sier vi må har mer av samme slaget så skal det bli orden på sakene. Når markedskreftene bare får fungere lenge nok - kommer kraftmarkedet i balanse og kapitalhaiene vil sørge for at alt kommer på plass, sier man. Markedskreftene fikser nedbøren, skulle man tro! Etter at man har tømt landet for 9,7 TWh netto - - et års forbruk til flere av de store byene - kommer man drassende med sine tidligere planer som de presenterte her i Setesdalen for flere år siden: Ny stor kraftgate fra Holene og til kysten og store linjer over til England, Tyskland og Holland. Denne europeiseringen av kraftmarkedet fikk man ikke til da i den utstrekning man ønsket, men nå skal vel krisen tvinge det fram - slik at vi får kraftig europeisk tilkobling med fri flyt av kraft og permanente europeiske priser i et kaldt og mørkt land for å tjene mer penger til flere fond? Så kan man importere kull- og atomkraft om natten, strupe ned vannkrafta fra Norge og legge elvene nesten tørre. For så på dagtid slippe på for fullt for eksport til utlandet igjen. Skvalpekjøring kaller vi det. Atomkraftverkene produserer likt natt og dag - derfor ønsker man dette opplegget uten hensyn til biologien i norske elver. Men ønsker vi det? Norge har et stort potensiale i utbygging av mikro-, mini- og småkraftverk - om vi bare fikk sette full fart på dette og slippe en uendelighet av bremseklosser i systemene på noe som kunne gi oss ren energi med god beredskap.
Men det endelige svaret på dette er selvsagt å melde Norge ut av EØS og forandre Energiloven og få oss gode frihandelsavtaler slik at man selvstendig tilpasser vannbruk til en langsiktig styring for å dekke de menneskelige behov og ikke primært maksimalisere merutbyttet. Det kunne man også se litt på med hensyn på landbruk, matlagre og forsvar i disse førkrigstider. Kan hende blir kraftkrisen bare en liten forsmak på hva slags kriser man kan oppleve - og som vi har opplevd før i dette landet - med politikere uten den nødvendige realitetssans. M.a.o. vi bør beskikke vårt hus!*