Tilbake

Noen korte betraktninger rundt forsvaret av Norge

-         med bakgrunn i den siste avvæpningen av Hjemmevernet

-         og den tilbakevendende spente situasjonen i verden

Av Lars-Arne Høgetveit, cand. agric., 1640 Råde

 

Situasjonen i dag:

·        Det militære forsvaret i Norge er i praksis borte.

·        Offiserer tør ikke å informere den norske befolkning om det de vet mangler i forsvaret av vårt land – bla av frykt for å bli arbeidsledige.

·        Situasjonen i verden er mildt sagt labil mht fred/krig problematikken. Norge kan rask bli dradd direkte inn i en større konflikt pga sin beliggenhet til Kolahalvøya med verdens største militære base som nabo. USA kan militært bindes opp flere steder i verden samtidig og vi kan dermed ikke regne med militær hjelp fra den kanten.

Stortinget bør vedta at:

·        Øverstkommanderende for sjø- og landstyrkene, kong Harald, ”innkalles” for å informere Stortinget om militærets / forsvarets tilstand i Norge og Norges beredskap bla mht matlagre og ammunisjonsbeholdning. Situasjonen er alvorlig.

·        Vedtaket om å avvæpne HV omgjøres og dermed at en HV-soldat fremdeles skal være fullt operativ fra den enkeltes hjem.

·        HV må tredoble sine øvingsdøgn og den enkelte HV-soldat bør informeres i detalj om situasjonen øverstkommanderende kong Harald har gitt.

·        HV må trenes med mer skarp ammunisjon, gjerne en 10 dobling fra dagens nivå som ikke gir seriøs trening.

·        Norge trenger mer ammunisjon på lager, som skal lagres desentralisert!

·        Mat trengs lagret til sivilbefolkningen (korn/mel/sukker/gjær jfr. utarbeidet matvareliste for privat lagring, VEDLEGG 5) for minst 12 mnd forbruk. I dag er disse lagre svært små og i praksis i lange perioder nær tomme for de fleste matvarer, noe ”Ola Nordmann” ikke er orientert om.

Tiltak, diverse artikler med mer til en begynnelse:

VEDLEGG 1, ”Øverstkommanderende for Norges Land- og sjømakt er Kong Harald”.

VEDLEGG 2, ”Forsvaret nedlegges - trusselen øker mot Norge!”  ”Gamlehunden gjør” -                   Zeiner-Gundersen advarer!

VEDLEGG 3, ”Fra 1914 til 2002 - hvorfor lærer vi ikke av krigshistorien?”

VEDLEGG 4, brev sendt Stortingets partigrupper høsten 2001 der tema var ” Stortinget     bør bevilge penger til hurtig innkjøp av korn og noen andre vitale matvarer for lagring i Norge”

VEDLEGG 5, matvarelisten ”Beredskapslager hjemme” for innkjøp av nødvendig mat i et privat hjem for en periode av 12 måneder. Utarbeidet i 2001.

Ved behov for offiserer som kan sitt fag og er godt orientert også internasjonalt og i mangel av slike offiserer i ledende posisjoner i dag kan det etter mitt skjønn være aktuelt å benytte seg av følgende personer med militær bakgrunn (Se vedlegg 1 i denne sak):

General Fredrik Bull Hansen, tlf. 22 23 00 01

Generalmajor Hovland (skrevet bok om general Fleischer fra 2. verdenskrig)

Oberst Løytnant(?) Åge(?) Jonassen (siste øverstbefalende på Evjemoen IØII),

Oberst Løytnant(?) Knut Karlsen (har vært øverstbefalende på Evjemoen IØII),

tlf. 37 93 07 89

 

Til ettertanke,

Kong Harald har bl.a. følgende myndighet nedfelt i Norges Grunnlov:

§ 25. Kongen har høieste Befaling over Rigets Land- og Søemagt.

§ 21. Kongen vælger og beskikker, efter at have hørt sit Statsraad, alle civile, geistlige og militaire Embedsmænd. Disse sværge Constitutionen og Kongen Troskab og Lydighed.

 

Med bakgrunn i Haakon den VIIs viktige inngripen i 1940, minner vi nå igjen om kongens myndighet – slik den står nedtegnet i Norges Grunnlov.

 

Vi skal også minnes at mobiliseringsordren til norske militære styrker gikk i posten den 8. april 1940 – bare timer før det smalt morgenen 9. april. Det vitner ikke om at det ble utøvet stor dømmekraft den gangen. Det er mye som minner om at historien vil gjenta seg…
Vedlegg 1.

 

Øverstkommanderende for Norges Land- og sjømakt er Kong Harald

Av Lars-Arne Høgetveit (cand. agric), 1640 Råde. 01.01.2003

63 år er gått siden 1940. Norges befolkning våknet den gang opp 9.april til noe mange trodde var en umulighet – tyske soldater under kommando av Adolf Hitler marsjerte i gatene i Oslo. Mange nordmenn kjempet og sultet seg gjennom de påfølgende 5 årene.

I 1945 startet krigsoppgjøret og mange nordmenn ble dømt for landssvik, men det viste seg at mange politikere som hadde gjort Norge inntagbart pga militær nedrusting slapp en fellende dom og noen fikk sågar sine politiske posisjoner igjen ved hjemkomst til landet. 

Den 30. desember 2002 kan vi lese en artikkel av HV soldat Per Ola Hovd der han har mottatt et brev med ordre om å levere inn tenn-nåla til sin AG3, noe som gjør våpenet ubrukelig. Han skriver følgende: ”Jeg for min del, nekter å utføre denne avvæpningsordre! Mitt HV-våpen forblir derfor intakt i mitt våpenskap også etter 10.01.03. De ansvarlige for denne massive avvæpningen av Norge må stilles til ansvar, da jeg mener at dette er landssvik.” Hovd skriver også: ”Stein Ørnhøi sa nylig i en tale til Forsvarsforeningen, gjengitt i Aftenposten 28.12.02. "Jeg møter ofte generaler og politiske motstandere som sier som sant er: - Vi har ikke noe forsvar lengre. -Men med unntak av noen få, tør ingen si det høyt." Hovds eksempel er til etterfølgelse for den som har anledning og det har omkring 80 000 HV soldater! Stortinget må nå omgjøre sitt vedtak om avvæpning av HV!

Kan man i historiens lys konkludere med at et militært angrep på Norge er under oppseiling, siden man nå fjerner nesten det siste forsvarsverket vi har, i følge militære offiserer på general nivå.

Kong Harald, øverstkommanderende for de norske styrker, nevnte ikke dette i sin nyttårstale, så vidt jeg noterte  – det burde vært gjort. Etter Norges konstitusjon hviler det et meget stort ansvar på en norsk konge mht vårt forsvar, kongen er øverstkommanderende. Kong Harald har bl.a. følgende myndighet nedfelt i Grunnloven: § 25. Kongen har høieste Befaling over Rigets Land- og Søemagt. § 21. Kongen vælger og beskikker, efter at have hørt sit Statsraad, alle civile, geistlige og militaire Embedsmænd. Disse sværge Constitutionen og Kongen Troskab og Lydighed.

Det er flere som nå venter at kongen tar opp den uredde tråden fra sin bestefar kong Haakon den VII. Og forteller det norske folk hvordan tingenes tilstand virkelig er og hva som må gjøres – det vil det norske folk forstå, fordi folket ser delvis de alvorlige hendelser ”ute i verden” og noen vet også om Kola-basen som rustes opp i nordområdet vårt. Vi trenger akutt bl.a. matlagre og ammunisjon.

Ved en slik tale der kongen orienterer det norske folk om rikets tilstand vil Det norske folk nok be de politikere og media som angriper kongen i en sådan stund, å holde munn. Landssvik har vi hatt nok av i dette landet og vi merker nå et nytt aktivt landssvik fra diverse politikere og sivile – og militære embetsmenn. Men den menige mann liker dette svært dårlig.

Norge trenger nå menn og kvinner som tenker klart og handler i følge Grunnloven. Vi trenger også å få satt inn generaler som våger å handle og som prater sant. Finnes ikke slike generaler i dag kan vi alternativt benytte oss av pensjonerte generaler der enkelte har den nødvendige forståelse for den tiden vi lever i og innehar kapasitet til å håndplukke troverdige embetsmenn som sine hjelpesmenn.

Kongens nyttårstale ble introdusert slik: ”Vil Gud ikkje vera byggnigsmann, Me fåfengt på huset byggja. Vil Gud ikkje verja by og land, Kan vaktmann oss ikkje tryggja. Så vakta oss, Gud, så me kan bu I heimen med fred og hyggja!”*

VEDLEGG 2

"Forsvaret nedlegges - trusselen øker mot Norge!" -

"Gamlehunden gjør" - Zeiner-Gundersen advarer!

Av Jørgen Høgetveit, Evje den 05.07.2000

Tidligere forsvarssjef H.Fr. Zeiner Gundersen advarer mot illusjonspolitikken i et 85 års intervju i Aftenposten 4.7.2000.  Han taler om "Ungdommens galskap" og  at "Jeg er redd for at dette kan gå helt galt". - "Det har innsneket seg en oppfatning blant unge om at det aldri vil bli krig igjen. Akkurat det samme sa man i 1939." "Han slutter seg ikke uten videre til den rådende oppfatning om at murens fall har endret verdensbildet og Norges posisjon i det."  Han minner om at Putin er kommet til makten og at han kommer fra den innerste kjerne i KGB. Han oppfordrer nåværende forsvarssjef Frisvold med følgende ord: "Han må si det som han mener til enhver tid." Det siste har sin gode forankring i Grunnlovens § 100 og gir enhver tjenestemann fritt ord om nettopp de sannheter som politikere ikke ønsker å høre. De røster trenger vi i dag!

Dette er nødvendige ord i rette tid. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har hørt og hørt referert ordene som forsvarsminister Holst uttalte på Evje i 1991: "Vi har ingen fiender mer" - og det blir repetert av lojale  forsvarsfolk - lojale mot hvem - i små og store sammenhenger uten at man ofrer følgende fakta en selvstendig tanke:

-          Det er riktig at muren har falt, Sovjetunionen er gått i oppløsning og at Russland sitter uten sine Warszawapaktland.

-          Videre er det riktig at mye av deres økonomi og hær ligger nede - men de har absolutt oppegående styrker og det har alltid vært noe man kaller "krigsøkonomi" samme hvor fattig et land er. Konf. Etiopia i disse dager.

-          Russland føler seg presset fra mange sider, det har vi mange signal på. Bl.a. har de alltid vært den vestlige sivilisasjons yttergrense mot muslimene i øst Konf. krigen mot tchetsjenerne..

-          De har en historisk erfaring med Europa som ikke de historisk bevisste russere glemmer så lett. Siden ca. 1800 har de igjen og igjen blitt angrepet på den mest brutale måte fra Napoleon til Hitler. Bare tyskerne har startet 5 store kriger siden ca. 1850. Man kan være antisosialist til fingerspissene - men man har ikke lov å glemme denne blodige, lidelsesfulle historie russerne har måtte gjennomleve de siste 200 år. Det var nok noe av bakgrunnen for at de sikret seg nabolandene som en buffer mot Europa.  Når de så trekker seg ut - går det kun noen år - så rykker NATO inn - i første omgang tre land - senere flere, og kommer nær til deres grenser og Moskva. De signaliserer at Warszawapaktlandene er den røde linje NATO ikke får passere - men NATO bare fortsetter.

-          Norge er også med på denne galeien - i.o.m. at man fører en mer nærgående politikk enn vi gjorde under den "kalde krigen". Vi har skaffet oss en radar i Vardø som gjør russerne rasende. Videre driver vi øvelser på Finnmarksvidda - noe vi ikke gjorde før.

-          Kosovokonflikten ga dem nok et sår - der de forholdt seg til sine gamle ortodokse venner - serberne - men ble totalt overkjørt. Da de inntok flyplassen i Pristina, uttalte øverstkommanderende general i USA, at de burde hive dem ut. En eldre britisk general ga beskjed om at "han startet ikke en tredje verdenskrig på grunn av slik dårskap".  Noen måneder senere forsvant førstemann ut av kommandoposten.  I denne konflikten var de gamle linjene på plass: serbere og russere på ene siden og muslimer og kroater(katolikker) på den andre!

Man ser etter hvert for seg den gamle stormakt - Russland - som nå reorganiserer seg  og setter piggene ut til selvforsvar - som de vel vil velge å kalle det. De vil ikke ha mer innpåslitenhet og krenkelser av det de oppfatter som sine interesseområder. De frykter de nye amerikanske våpensystemer som de hevder står i ledtog med Vardøradaren. De har tre viktige utseilinger - hvorav Nordkalotten er den viktigste  for deres største marinebase. For å beskytte seg mot rakettangrep vestfra - har de stort behov for å spre skipene sine - ikke minst ubåtene - som vil finne utmerkede utskytningplasser og skjulesteder i de norske fjorder i Finmark. Om en slik aksjon mot Norden skulle bli startet, skal en heller ikke se bort fra at franskmennene - som en svært så usikker NATO-partner - finner på å ville forsvare sin oljeinteresser i Norge og store industriinteresser i Sverige. Syd Sverige og Østfold kan komme i skuddlinjen.

Det sies at om det skulle bryte ut to større kriger for eks. mot Taiwan  og Korea eller Midt-Østen - kan ikke USA klare mer enn to store trefninger samtidig - hva da her nord? Russerne er inne med 10 000 mann i Iran og lærer dem ABC-krigføring

Man kunne fortsette scenariet videre - og det er mer enn konspirasjonsteorier - de er litt enkel makttenkning iblandet historie og trygghetsopplevelse og noe geografi - som til slutt fletter seg sammen til en helhet av muligheter som man ikke har lov til å se bort fra når man har ansvaret for et folks framtid.

Imens bygger vi ned vårt forsvar i stort tempo - og landbruket som skulle brødfø oss i en evt. krisetid - går samme veien. Samtidig har vi bortimot tomme kornsiloer. Hæren må ta den største belastningen - den biten av forsvaret som må ta hovedtrykket for å hindre at landet besettes av fremmede styrker. Sjøstridskreftene skal fornyes med fregatter til 14 milliarder - skip som er lette mål - mens MTB med stor ildkraft droppes  -  båter som ville være mye mer tjenlig til å smette ut og inn blant holmer og skjær i farvann våre folk er lommekjent og fienden et lett bytte. Flyvåpenet blir ikke fornyet - ei heller oppgradert. Vi sitter igjen med ca. 40 jagere. Vi burde forlange kraftig opprustning og alminnelig verneplikt for størst mulig del av årskullene.

        Terrorgrupper - ikke minst med muslimsk opprinnelse og uro ute i verden kan kreve noe, men må aldri gjøres på den måten at vårt eget land blir liggende åpent.

Avslutningsvis: Det er en ting man med basis i solid erfaring kan si om politikeres evne til å forutsi krig og fred, det er at de bommer stadig. G. Knudsen sa at "den politiske himmel var skyfri" i 1914. Chamberlain (Ap. i England) kom med fredspapiret underskrevet av Hitler og han selv og lovet "Fred i vår tid". Til slutt stod hans egne og skrek til han i Underhuset i panikk: Forsvinn, vi har fått nok av deg. Så drøftet man om man skulle sette inn hans nestkommanderende lord Halifax. Da sa de om sine egne: "Hva er vitsen med å hive ut lirekassemannen  og sette inn apekatten". Så samlet de seg om sir. W. Churchill, vakthunden (gamlehunden 64 år) for England, bråkebøtte og fredsforstyrrer - som i 6-8 år hadde advart - og som nå ble den mann som samlet nasjonen og verden mot barbariet - og den "vestlige sivilisasjons redningsmann."

Det er dessverre alt for mye som minner om mellomkrigstiden innen en rekke samfunnsområder. Nok en liten parallell fikk vi nylig i "Partnerskap for fred" med 6000 mann og 16 nasjoner, der Russland glimret med sitt fravær. Partnerne fartet rundt i Norge og minnet meg om da den tyske general Dietel var i Narvik og lærte vinterkrig noen år før han kom igjen og kjempet mot general Fleischer i samme område!

 På denne bakgrunn gjør vi vel i å lytte når "gamlehunden gjør". Han gjør det ikke for moro skyld, men for å hjelpe sitt folk - og han kjenner "gneldrebikkjene"  godt nok til å minne den nye forsvarssjefen om den "ytringsfrihet" tjenestemennene fremdeles har i Norge!*
 

VEDLEGG 3

 

Fra 1914 til 2002 - hvorfor lærer vi ikke av krigshistorien?

Av Jørgen Høgetveit, Evje 10.08.2002

I 1917 sendt Europa fra seg den farligste last som tenkes kunne i en lukket kuvogn gjennom Finland og inn i Russland med den hensikt å svekke Ruslands krig mot Tyskland selv om det ikke hjalp mye. I vognen satt Lenin. - og han lot ikke mulighetene gå fra seg - men startet revolusjon og blodbad. Et onde fra avgrunnen hadde grepet Russland.

-          Den gang var sir W. Churchill klart forutseende. Like før krigsutbruddet i 1914 (1. Verdenskrig) fikk han overta som marineminister og forstod fullt ut hvilke farer som truet og rustet opp for full fart, mens verden moret seg og slappet av. Få hørte på advarslene hans.

-          I 1917 - da Lenin satte i gang - ville han sette i land 20-30 000 mann i Baltikum og kvele revolusjonen i fødselen, men fikk liten eller ingen støtte. Så fikk ondskapen festet grepet - og 70 år lidelse var et faktum - og slutt er det ikke ennå. Forutseenhet preger ikke politikerne og storpolitikken.

-          Noe ut i den første verdenskrig ville han få avsluttet krigen ved å gå inn i Svartehavet og angripe Europa i den "bløte mave" i Balkan. En utmerket idè, men britene nølte og det kostet dem dyrt med bortimot 100 000 falne, og Churchill fikk skylda. Hadde de lyttet og handlet - kunne mye vært vunnet.

-          Da Hitler tok over i 1933, var Churchill ganske raskt ute med å si at disse gutta ville ikke ha arbeid, men våpen. Han lot seg aldri dupere av fredsprat  - men holdt nøye øye med maktkonstellasjonene i verden - og de pekte mot krig. Regjeringen anså han stadig som en trussel mot freden. Og under mitt besøk på Chartwell nylig - fikk jeg se at Hitler hadde merket seg WC motstand, men hvem hørte på WC, sa Hitler. Hadde man lyttet til denne mannen lenge før - da tyskerne rykket inn i det demilitariserte Rhinland i 1936  - isteden for å bringe han til fullstendig isolasjon i bortimot 10 år - hadde man kanskje sluppet den andre verdenskrig og et hav av lidelse. Nå måtte vi ta både krigen og skammen som WC sa det.

-          Da krigen var et faktum - hadde heldigvis det britiske folk vett nok til å reise et folkekrav om at denne mannen - vakthunden for landets sikkerhet - måtte på plass i regjeringen. Igjen overtok han som marineminister - og senere som statsminister i 5 lange harde år.

-          Gang etter gang appellerte han til USA - da de kjempet aldeles alene mot overmakten. Rihnland var tatt, Sudeterland inntatt, Tsjekkoslovakia okkupert, Østerrike innlemmet og Frankrike med sin svikerregjering falt og tyske ubåter jagde etter konvoiene for å senke forsyningene fra USA. WC reiste over og appellerte igjen og igjen: "united we stand, divided we fall" (sammen står vi, delt faller vi), men nei. USA ville ikke med.     I  aug. 1941 møttes en velvillig Roosevelt og Churchill på "Prins of Wales" i Nord-Atlanteren og skrev under Atlanterhavspakten, men USA ville fremdeles ikke med i krige. Så 7. des. 1941 bomber japanerne USAs flåte i Pearl Harbor (Hawaii) og USA er tvunget med i krigen. Og det ble en massemobilisering med til slutt 25 millioner mann under våpen og et hav av lidelse og et Europa m.fl. i ruiner.

-          I Missuori 1946 fortalte WC verden at jernteppet nå falt tvers gjennom de gamle Europas hovedsteder. Igjen ble han utnevnt til krigshisser. Men nå gikke det ikke lenge før de måtte gi han rett.

-          Nå har USA som førstemann fått smake pisken av et uhyggelig despoti den 11. sep. 2001. Rollene er omsnudd. Nå appellerer  USA til Europa - men de skjelver og ønsker ikke å bli innblandet før disse totalitære nasjonene i Midt-Østen har fått samlet seg så mye makt at de ikke bare rammer Israel, men får bæreraketter til å nå storbyene i Europa med sine masseødeleggelsesvåpen. At USA, som skal ta dette oppgjøret med sine gutter og utstyr ikke vil "dømmes" av slike vankelmodige folk - som de også kjenner forhistorien til flere av og deres flørting med totalitære krefter - forundrer meg ikke det minste. Kikk bare litt på ministerlisten i Tyskland - for ikke å si historien og retten i mange av disse landene -  så vil en fort skjønne hva som menes. Vi hadde samme problematikken da britene var uhyre forsiktige med å involvere nordmenn i slaget om Narvik. Etterretningen visste nok om nazitilbøyelighetene i det norske offiserskorps til å passe seg. (Konf. generalmajor Hovland om gen. Fleischer)

  Våpenene er i nevene på en skruppelløs mann med en merittliste som kan få det til å gå kaldt nedover ryggen på en. Skulle noen ønske den - har jeg en liste fra internasjonal presse under mitt opphold i Israel i 1998. Når USA nå ber om forståelse og hjelp mot denne pest for de frie nasjoner - er ikke tiden inne for å vente til Europa får sitt "Pearl Harbor" med mange ganger dens styrke - i alle fall bør en ikke la USA ta oppgjøret med bakbundne hender. For man forventer vel kanskje at USA vil rykke ut og forsvare oss om det skulle gå slik at realitetene banker på vår dør? Hva vil vi si om USA da synes at de har fått nok - så nå kan vi seile vår egen sjø med våre sympatier og antipatier grunnet i egen smålighet og de mange -ismer som regjerer Europa og Norge. Vi har dessuten en linje "From Oslo to Ground Zero" som en stor artikkel i utenlandsk presse brukte som overskrift*

 

VEDLEGG 4

Til

Stortingets partigrupper                                        24. september 2001

 

Stortinget bør bevilge penger til hurtig innkjøp av korn og noen andre vitale matvarer for lagring i Norge

 

USA og Vesten er nå meget sannsynlig på vei inn i en større og langvarig konflikt, som kan bli virkelig stor om Israel også for alvor blir trukket inn.

Verdens børser har hanglet i flere år, og de nasjonale økonomiene i viktige land som Japan, Argentina, USA m.fl. har økonomier som svinger kraftig og er per i dag svekket.

Hjemme i Norge ser høsten i år ut til å bli våt, som også var tilfellet i 2000. Forskjellen er bare at nedbøren i år har startet ca 14 dager tidligere, enn i 2000. Kornet over store deler av bl.a. Østlandet er ikke høstet ennå. Man snakker allerede om at matkornandelen på Østlandet i år blir på 20%, 80% går til dyrefôr pga kvaliteten (i et normalår er det motsatt). Kan vi i en slik situasjon forvente at det går  automatikk i at en bestilling av korn på det internasjonale markedet vil effektueres i oppfylling av våre matkornsiloer - siden vi er i en spent internasjonal politisk situasjon? Muligheten for kjøp på det internasjonale kornmarked, f.eks. Nord-Amerika, kan over natta forandres radikalt. Per i dag har vi praktisk talt ikke kornlagre rett før innhøstingen starter - det er alvorlig. Noe av dyrefôret vil kunne brukes til grøt og kanskje inneha bakekvalitet.

Ønsker man bekreftet kornsituasjonen gjengitt ovenfor kan en ta en telefon til Landbruks-departementet å få ut tallene for den nasjonale matvaresikkerheten. Før hadde vi et lovverk som skulle sikre oss 9 og 12 mnd kornlagre for både mat og dyrefôr. Nå er dette redusert til henholdsvis 3 og 6 mnd - men i praksis er det sagt at lagrene er nær tomme når høsten kommer. Det er meget alvorlig.

I denne situasjonen spiller penger en lite viktig rolle for Norge. Et enkelt regnestykke forteller oss følgende:

0.6 kg hvete gir ett brød * 3 brød i uka * 52 uker * 4.350.000 innbyggere * 4.0,-/kg mel = 1.628.600.000,- .

Grovt sett koster det samfunnet 1.6 milliard å sikre det norske folk med brød i 1 år, eksklusive andre ingredienser, transport/lagerkostnader med noe mere. For få år siden ble det sagt at verdien av kornlagrene våre var ca 1 milliard, før maling. Har vi ikke råd til dette fortjener vi å sulte - da oppfører vi oss mer tåpelig enn det skulle være grunn til.

Direktoratet for sivilt beredskap kan utdype tilleggsbehov for salt, sukker m.fl. livs vitale fødevarer. Det at vi trenger desentraliserte disellagre etc bør også taes alvorlig.

Det er nå på tide at Stortinget pålegger de rette instanser å hurtig gjøre bestillinger på bl.a. matkorn slik at vi har en viss sikkerhet for egen befolkning. Om det ikke er politisk vilje per i dag for dette, bør man bringe saken inn i spørretimen - slik at saken kommer på dagsorden (da blir det norske folk informert) og det blir gitt klare svar på at man vil prioritere dette nå. Uansett er det uansvarlig å ikke ha lagre som minst holder i 1 år.

 

Med hilsen

Lars-Arne Høgetveit

1640  Råde i Østfold                                                Kopi:  Diverse regionale og nasjonale aviser.

 

 

VEDLEGG 5
 

Beredskapslager hjemme          

        

         *    Hvor mye mat trenger du?

         *    Hvilken sammensetning bør maten ha?

         *    Hvordan lagre?

 

En brosjyre for deg som ønsker svar på dette.

(Teksten er hentet fra orginalbrosjyren som kan bestilles fra: se adresse siste side.)

 

Viktige matvarer som bør lagres i private hjem

·     ”Ola Nordmann” bør etablere et personlig lager av de mest basale matvarene. Dette er en brosjyre for deg som er interessert i å være litt føre var, noe som koster lite.

 

·     Matvare eksemplet på side 2 til noen få tusen kroner dekker det mest basale behovet, i følge fagfolk på ernæring, for 1 voksen person i 12 mnd.

 

·     Varene lagres tørt i matbod (eller i plasttønne) og kjølig, lavere enn 15 ºC.

 

·     Utgiften til vedlikehold av lageret er svært liten om du bruker av lageret samtidig som det etterfylles dvs rulleres. Dette blir da nesten å regne som en gratis forsikringsordning. Har du ikke selv mulighet, eller plass til et slikt lager av mat, kan kanskje naboen være med på å etablere et felles lager.

                           

MATVARETABELL

                                                                                  Per dag

VARER 1)                              BEHOV         PRIS 2)           SUM          kcal og g protein                    (Holdbarhet)

 Sammalt hvete3)                 150 kg            x    4,-             =   600,-         1229/22,5                             (ca 18 mnd)

 - (brød (ca 0,26 kg per dag) og grøt (0,15 kg per dag - 2 posjoner),

   30 kg sekker. Dyrere ved mindre pakning.

 - Holdbarheten kan ved helt rent mel bli mye lengre.)

 Ris (ca 0,14 kg per dag)    50 kg              x  10,-             =   500,-         470/12                                   (ca   3 år)

 Leverpostei6)                                   20 kg  x  60,-             = 1200,-         159/5                                     (ca   5 år)

 Makrell i tomat                     20 kg              x  60,-             = 1200,-         155/7,5                                  (ca   3 år)

 Tørr gjær                                4 kg              x  30,-             =   120,-                                                        (ca 12 mnd)

 Skummet Tørrmelk             25 kg              x  32,-             =   800,-         22,5/22,5                               (ca   2 år)

 - (ca 0,7 l/dag, 100 gr per 9 dl vann, bestilles på meieriet i 25 kg sekker)

 Sukker                                  25 kg              x  10,-             =   250,-         274/-                                      (minst 8 år)

 Grovt havsalt                        10 kg              x    4,-             =     40,-                                                         (minst 6 år)

 (til salting av bl.a. kjøtt)

 Vitaminer/Mineraler            400stk tab.    x   0.5,-           =   200,-                                                        (ca   2 år)

 (1 per dag)

 Fettsyrer                               550stk tab.    x   0.8,-           =   440,-                                                        (ca 16 mnd)

 - (f.eks Triomega, 1,5 stk per dag)

 Matolje (f.eks olivenolje)     15 liter            x  50,-             =   750,-                                                        (ca 18 mnd)

 Vannrensing                                20 poser        x  21,-             =   420,-                                                        (ca 10 år)

 - (f.eks. Micropur pulver4) fra apoteket, 20 poser til 2000 l vann)

 Fyrstikker                             40 pk              x    1,-             =     40,-                                                         (>  10 år)      .                                                

 Totalt                                    319 kg                                   = 6 560,-        2309/705)      

 

* Se henvisninger under.


 

         Henvisninger i tabellen:

 

1)      En tørr og kjølig matbod er et godt lager. Alternativt er tette

         plast-tønner å anbefale: F.eks. selger firmaet Nordic Pack

         i Moss, (69 24 39 60) disse tønnene: 100 liter m/lokk

         kr 300,- og  50 liter m/lokk kr 190,-. Gis kvantumsrabatt.

2)              Prisene er veiledende og inkl. mva. Det kan nok bli gitt

         flere  % avslag ved  kjøp på rette sted og i større kvanta.

3)              Alle husstander bør ha tilgang til en vedovn med god

         kapasitet og nok ved, slik at varme og kokemulighet

         sikres. Brød kan stekes i kjele(r) på vedovnen.

4)              Dreper bakterier og desinfiserer vann ved hjelp av sølv-

         ioner. Vurder Micropur Forte (tablettform med sølvioner

         og klor) ved behov for desinfisering for både bakterier,

         virus m.m.. (Kjøp av en filtrerer (kapasitet=50 000 l vann)

         kalt «Pocket Professional», koster ca  2 700,-.)

5)              Behovet kan variere noe mht om du er mann, kvinne, barn,

         er gravid, frisk eller syk. (Ca dagsbehov med riktig

         biologisk verdi er: 2400 kcal (energi), animalsk- og

         planteprotein  70g.) Dagsbehovet for vitaminer, mineraler,

         fett (f.eks.olivenolje) og fettsyrer står oppført i tabellen.

        

6)      Om ønskelig kan en også erstatte enkelte varer i listen

         (for eksempel leverpostei), men da må en ta hensyn til hva

         de nye varene inneholder av bl.a. fett og proteiner.

 

Andre innkjøp:

Behovet for andre innkjøp er også til stede, og Direktoratet for sivilt beredskap (www.dsb.no) bør kunne utdype hva som trengs mer, men i korte trekk er følgende tips:

Parafinovn, enkelt dieselaggregat, vannkanner, stearinlys, noen få gram gulrot/kålrot/vinterkål-frø, 1 sekk kunstgjødsel (f.eks. 11-5-18), poteter visst lagerforhold, medikamenter som paracetamol(febernedsettende), klorhexidin(desinfeksjon)/steril vaselin(til f.eks. brannsår)/kulltabletter (ved forgiftning), sterile kompresser, enkeltmannspakning, ekstra par briller  etc.

Varespekteret på side 2 er det viktigste og det som først bør settes i orden. Etableres et lager for 6 mnd (halvering av mengdene i matvaretabellen merket BEHOV) er også det en god start.

 

Hvorfor en slik brosjyre?

* Kornbeholdningen i verden er faretruende lav også for de som 

   har kjøpekraft. Lagrene holder i ca 50 dager, i følge World Watch.

* Kjennskap til at det er meget små lagre av korn, sukker etc i norske 

   nasjonale beredskapslagre, i følge div. mediaoppslag på 90-tallet.

* Hendelsene høsten 2001 i USA. Faren for flere lignende hendelser.

* Direktoratet for sivilt beredskap (DSB) har ikke en slik mat-tabell

   tilgjengelig, selv om informasjonen er etterspurt.

* Henvendelser fra privatpersoner til redaksjonen om brosjyrens   

   innhold.

Redaksjon:

Sivilagronom Lars-Arne Høgetveit                       

Priv. adr.:  Huseby        

                   1640 Råde                 

                   E-post: lars-ho@online.no