"Rottene" rømmer Osloavtalen.
Av Jørgen Høgetveit

Evje 10.01.2001

Når sannhetens time gryr - at skuta går til bunns - redder man seg fra borde. Nå er mediene fulle om en forskningsrapport om "Osloavtalen" som UD har bestilt av fredsforsker H.H.Waage fra Fredsforskningsinst. Hvem som egentlig står bak bestillingen av rapporten, og hvorfor den ble bestilt nå, skulle vært meget interessant å visst - særlig på bakgrunn av at rapporten nå legger "æren" - for ikke å si skylden - over på Arafat og ellers sørger å fordele "æren" på langt flere personer, enn de som vanligvis stod fram og solte seg i glansen av de store diplomatiske triumfer lille Norge skaffet verden. Advarsler hørte man overhode ikke på. Med det samme Osloavtalen - som var forberedt i hemmelighet og mørke - så dagens lys - skrev vi en lang kommentar artikkel i AKFs blad LYS - og et godt halvår senere gjengitt i Dagen. Den het "Bibelsk blikk på tiden. Fred, fred og ingen fare." I ingressen siterte vi Salme 83,4 NB.88: "Med svik legger de hemmelige planer mot ditt folk, og de rådslår mot dem du verner," og "Eg ropar til mi svikartid, Eg tømar ikkje staupet med de ordgift i." (T.J) Artikkelen hadde ikke noen tro på fred ut fra bibelske premisser og satte søkelyset på "hva som skjer i Norge, som skaper grobunn for et slikt svik." Vi minnet om at Ordet taler ikke om ekte og sannferdig fred i endetiden, og spesielt ikke i Midt-Østen, før Fredsfyrsten, Jesus kommer igjen!" Tvert imot skal det inngås svikefulle fredspakter som vi ser det i Daniel 9,27 o.a. steder. Tragedien for Norge er at vi involverer oss i slikt, men det skjer i et frafalls- og forfallsfolk.

Den 11.nov.1995 fulgte en så opp med artikkelen: "Norges ansvar for Israels tragedie" som ga utrolig mange tilbakemeldinger pr. telefon og brev. Den ble skrevet på bakgrunn av at Israels Rabin ble skutt og den såkalte palestinske politistyrke som ble bygd opp i Israel og som skapte en livsfarlig situasjon innad i landet. Etter en påpekning av både Norges og USAs ansvar for tragedien avsluttet en slik: "Vi trenger nye ledere både i Norge og i Israel, før de tenner en verdensbrann."

Nå sier statssek. J. Egeland om avtalen: "Noen mente det var genialt, andre mente at det var en tidsinnstilt bombe. De som mente at det var en tidsinnstilt bombe, fikk dessverre rett. Men etter min oppfatning var avtalen bedre enn ingen avtale." Aft. 10.jan.2001.

Nå er hele flokken av "fredsbyggere" tvunget fram til sannhetens øyeblikk. Arafat forsetter sin korrupsjon og vold i ord og handling som han hele tiden har gjort. Pengesekkene er tomme, pengene er kastet bort uten revisjon. De over 100 000 palestinerne som tidligere kunne arbeide i Israel og tjene store penger, er stengt ute på grunn av volden. Bidragene fra verden blekner mot denne jevne daglige strømmen av skikkelig arbeid og gode lønninger.

I Israel samler hundretusener seg til kamp for Jerusalem - med den gamle, russer-flyktning og kamptrente Sharansky i spissen. Clinton er på vei ut - uten å ha oppnådd noe annet enn å ha presset Israel nærmere stupet. Barak er snart totalt utspilt etter en ytterst vaklevoren og vinglete politikk, og i kulissen synes folket å samle seg om den man anser for "superhauken" og som "fredsbyggerne" er livredde. En av de få menn som synes å kunne samle folket til det som nå griner over horisonten. Det minner meg sterkt om da Chamberlains egne ropte til han i Underhuset "Gå av, forsvinn. Vi har fått nok av deg". Da man ville sette inn lord Halifax - som også var en urealistisk fredsprater - sa Ap. - "Hva er vitsen med å hive ut lirekassemann og sette inn apekatten", og så ble det et mektig folkekrav om å få sir W.Churchill som samlet folk til motstand mot barbariet.

Tiden synes nå inn for UD og folkene bakover i rekkene til å bestille en rapport så man kan omfordele "æren" og skylden og flykte unna det ansvar man uten tvil har for tragedien man har stelt i stand i Midt-Østen. Men det igjen gir god grunn til megen bønn både for Israel og Norge med en Putin stigende over vår horisont i Nord. *

Til toppen

Dødssmitte og internasjonalisering.
Av sivil agr. Jørgen Høgetveit

Evje 10.01.2001

I årtier nå har sterke politiske krefter arbeidet for internasjonalisering av hele det norske samfunn. Dette peker videre mot en total globalisering. Den største og viktigste avtalen er selvsagt EØS - men en rekke andre internasjonale avtaler tvinger fram stadig åpnere grenser og flyt av kapital, varer, folk og tjenester. Prosessen skrider fremover under stadig sterkere protester fra fagfolk som vet hva de snakker om - imot setning til de fleste av toppolitikerne.

Det synes som om man bruker denne politikken på en rekke områder koste hva det koste vil.

Jordbruket fikk kjenne det først hvor man rev ned det meste av adm. og tok sikte på "store gårder og også store båter" - alt som var stort nok til å kunne gi "billig mat" - at prisen på sikt ble livsfarlig - brydde man seg ikke om. Så åpnet man grensene for import av mat av alle slag - for ytterlige å styrke presset på jordbruket og dets foredlingsbedrifter. Salmonella av stadig mer resistente typer strømmet inn. Man ivret for import av livdyr - enda det var sterke indikasjoner på at man fikk med paratuberkulose o.a. farlige dyresykdommer som munn og klovsyke m.fl. Veterinærdirektivet kom og reduserte kontrollen til et minimum, under en enstemmig protest fra veterinærene. Og nå er man kommet i den underlige situasjonen at man kan ikke stenge grensene på grunn av de internasjonale avtalene, men man oppfordrer bøndene til ikke å importere livdyr - som de altså har lovlig rett til - samtidig som de presser de samme på prisen og til stadig mer effektivisering!

Skogbruket importerer stadig større kvanta med tømmer fra utlandet - for å få tømmeret billig nok. Ingen spør om hva tømmerbilene legger igjen av virus, bakterier, insekter etc. i skogene de kjører igjennom på vei til norske fabrikker.

Fiskeriene er kvoteregulert og overlates i økende tempo til de store trålerne - også andre nasjoners trålere, mens sjarkflåten og kystbefolkningen mister sin tusenårige rett, de små foredlingsanleggene går dukken og bygdene avfolkes. Store produsentenheter som Seafood selges ut av landet - under henvisning til at man kan ikke stoppe det.

Helsevesenet internasjonaliseres gjennom import av helsepersonell - og nå en stor pasientbru til en rekke europeiske land. Topp kvalifiserte fagfolk innen helsevesenet - epidemiolog, hygenikere o.a. advarer og frykter storimport av multiresistente bakterier til våre sykehus. Alle returpasienter blir automatisk lagt på smitteavdelingene som allerede nå er overbelastet. Man risikerer at uopprettelig skade gjøres på hele vårt helsevesen, men hører politikerne som har laget internasjonale avtaler? Nei! Helsevesenet sier: "Vi står i fare for å miste kontrollen over noen av de verste bakteriene vi kjenner"!

Arbeidskraften blir det lite av etter hvert som nordmennene aborterer og setter i gang en rekke andre tiltak for å hindre barna å komme til verden. Så må man til med import av det også i titusentall for å sikre en fet, rik og "trygg" framtid, tror man. Denne internasjonaliseringen får konsekvenser både for vårt sosiale og biologiske miljøsmitte. Dette er bra sier økonomen - selv om man nå øyner et nytt klassesamfunn.

Forsvaret må også internasjonaliseres må vite. Man argumenterer akkurat som man gjorde foran sist verdenskrig. Man skal bygge opp små, effektive og bevegelige styrker som raskt kan flyttes rundt i vårt vidstrakt land - og så legger man ned den alminnelige verneplikten og det meste av det andre forsvaret. Det man sitter igjen med et stadig krympende HV og styrker som skal brukes i internasjonale sammenhenger, mens landet legges åpent! Hva er det for slags galskap av onde krefter som har grepet vår ledelse. Luther spurte en gang om hva man gjorde når "kusken ble galen"?

Næringslivet har etter hvert en liste som et ondet langt år av utsolgte og internasjonalisert bedrifter. Dette er langt unna det som skjedde i 1906 og senere i 1917 med Industrikonsesjonsloven som sikret norsk kapital, bedrifter og naturressurser for dette landets innbygger. Det lå intet nasjonalistisk i dette. Det var sunn egenkjærlighet - for de andre nasjonene har jo sine egne land å bygge opp. Så kunne man drive en fornuftig handel mellom nasjonene som ikke hadde som mål å drive "alles kamp mot alle" (fri konkurranse på globalt plan) for å maksimalisere mer utbytte i klingende mynt.

Listen kunne gjøres lenger enn lang - og man skjønner nå at dette blir ikke frihet (frihandel) men underminering av nasjonens framtid - uansett hvor mye penger man tjener her og nu. Man bør trekke fram nasjonbyggernes tanker og lover og sette det norske hus i stand igjen før det går galt.*

Til toppen

Oljemaktens endelikt!
Av Jørgen Høgetveit

Evje den 17.01.2001

Oljen er den suverent ledende energibærer i verdens økonomiske liv. Samtidig inngår den også som et viktig råstoff i en rekke prosesser og dagligvarer. Våre moderne samfunn og økonomier ville rase sammen som korthus den dagen oljen forsvant fra nasjonenes liv. Og det er nettopp det som en dag skal skje i.h.h.t. profetiene. Og fra flere sider sett er det kanskje også en fordel for denne energien ødelegger klimaet, raner skaperverket og gir den økonomiske makt til nasjoner som synes å ha èn tanke, bekjempe og knuse Guds utvalgte folk og land, jødene og Israel. Men makten skal få sin endelikt!

Domskapitlene over Babylon finner du på tre store hovedsteder i Bibelen. Esaias kp. 13-14, Jeremias kp. 50-51 og i Joh.Åp. kp. 17-18. Vi begynner i J.Åp. I kp. omtales en kvinne med et signal på pannen: "Babylon, dens tore, mor til skjøgene og til stygghetene på jorden." (Og en kjent analytiker av prof. taler om "The two babyloiens", altså det gamle Babylon og deres åndelige arvtager, Rom.), men i vår sammenheng skal vi konsentrere oss om det gamle Babylon som ligger i Iraq - på slettelandet ved Eufrat og innefor den Persiske gulf - hvor de store oljemengdene til verden stammer fra. Babylon er nå gjenreist av Saddam Hussein.

I J. Åp. kp. 18,2 lyder det: "Falt, falt er Babylon" og det fortsetter i v. 8 og utover. Undergangen kommer på èn dag. Kongene som har drevet hor med henne i vellevnet gråter og jamrer seg over undergangen og den store røk og brand. Det samme gjør handelsstanden på jorden som står langt borte i frykt.

Så går vi til Jer. Kp. 50 som sier at Babels land skal bli til en ørken noe som i sannhet skjedde med disse store, berømte og rike landskaper. V. 40 sier at det skal gå dem som Sodoma og Gomorra, og v. 30-32 taler om en stor ild, samtidig sier v. 42: "Havet er steget opp over Babel, det er skjult av dets brusende bølger." Underlig - dette lavtliggende og sterkt jordskjelvutsatte slettelandet synes å skulle bli inntatt av havet. Men det skulle altså gå dem som Sodoma og Gomorra. Hva skjedde med dem. Kort sagt så var Sodomas landskap - som det heter i dag - et frodig sletteland som Lot foretrakk til sine beitedyr. Så kommer dommen og katastrofen, noe som vi ser i "The rift vally" - hvor landskapet sank inn under stor vulkanaktivitet. Denne store forkastning som strekker seg fra Tyrkia, gjennom Dødehavet, Akabukta, ned i Rødehavet, på land i Eritrea og gjennom alle de store og små vulkansjøer i Etiopia, Tanzania og like ned til Malawisjøen i grensen mellom Malawi og Tanzania.

Området rundt Dødehavet ble til en ørken, vulkanismen brant opp jordoljen og vannet skyllet over de forferdelige byene. Kan det være det samme som Bibelen forutsier skal skje med denne store misbrukt og ødeleggende oljemakt som araberstatene representerer i verdens-husholdningen? Skal de oljerike landskapene rundt Den persiske budt skal få samme skjebne og havet strømme inn og skjule Babel for godt. "Således skal Babel synke og ikke komme opp igjen, for den ulykke som jeg lar komme over det, og avmektig skal de ligge der." v. 64. Les gjerne alle de 6 kp. Nå er perspektivene skrevet ned, så får den enkelte huske det og følge med. Det bibelske hovedprinsipp er at "Vi skal skjønne det når det skjer" og da kan troens barn løfte hodene mot himmelen for forløsningen stunder til.

Til toppen

"På glatte steder setter Du dem -"
Av Jørgen Høgetveit

Evje 17.01.2001

Det er salmisten Asaf som bruker dette uttrykket i den kjente Salme 73 - som ofte har kommet for meg når en ser hva som skjer i samfunn og menighet nå om dagen. Asaf klager over at det går de ugudelige vel - og lite og intet godt kommer over han, enda han holder seg til Herren. Så går han "inn i Guds helligdommer og gav akt på deres endelikt", da ser Han at Gud setter dem på glatte steder. Øyvind Andersen omtaler dette som en rutsjebane, de som blir satt der, kan ikke stoppe. Det er "du som lot dem falle, så de gikk til grunne."

Hvilke relasjon har dette til dagens elendighet? Det er en hovedtanke som gjennomsyrer de fleste politiske partier og etter hvert kirke og organisasjoner: likestillingstanken. Denne idè som Karl Marx` sin kompanjong, Engels myntet ut i sin bok om familien og matriarkatet, (morssamfunnet) som de fremhevet som det rette, i motsetning til patriarkatet (farssamfunnet.) Det var Likestillingsloven flere av oss satte fokus på som den mest ødeleggende lov som kom i syttiåra, ikke minst prof. Danbolt. Undertegnede karakteriserte den som "krumtappen" i all annen lovgivning for familien og samlivet som jeg gikk igjennom i foredraget "Nå må vi våkne. Familien, staten og nye lover."

Fr. Schaefer, den kjente, kristne tenker skriver om det i sin siste oppsummerende bok "Skjebnetime". Der sier han at denne likhetstenkning fremskaffer både fosterdrapsloven og homofililovgivningen. For sier han, skal kvinnen bli absolutt lik mann, må fosteret fjernes når graviditet oppstår. Og er mann og kvinne absolutt lik, spiller det liten rolle hvem som har samleie med hvem. En brutal og vanvittig, men strengt ond og logisk tankegang.

I motsetning til denne likhetstankegangen står Skaperens styrke i ulikhet og mangfold, brukt i samsvar med Guds livslover. Det er selve livets tankegang - mens det andre er dødens sikre vei for familier og nasjoner - ja etter hvert hele Europa med sin forgubbing og demografiske selvmord.

Hva har så dette med de "glatte steder å gjøre". Mye er jo allerede sagt, men avslutningsvis nevner jeg også at en del bekjente av meg var både skuffet, overrasket og sjokkert over at den ene biskop etter den andre forsvant over til de homofiles side, og nå til sist både Henriksen og flere av lærekreftene ved MF forlyder det i Aft.

Hvordan kunne dette skje og skje så fort? Den ene biskopen etter den andre las Bibelen om igjen og fant ut at de likevel kunne gå inn for kvinnelige prester, den religiøse variant av likestillingsideologien. Da måtte de i tråd med denne onde ubrytelige logikk havne inn på denne dødslinje, som ethvert rimelig oppegående menneske må forstå ikke kan holde familier og nasjoner oppe. Man er på de "glatte steder" og det går fortere og fortere på rutsjebanen. Det er ingen glede, kun lede og sorg å slå fast at dette ikke overrasket, sjokkert eller noen annet. Det måtte og må gå slik!

De var advart. De fleste kjenner til at århundrets svenske biskop Bo Giertz sa at å avvise kvinnelige prester var selve "testfrågan" på bibeltroskap. En grundig og solid tenker som Oskar Handeland, sa noe lignende om Misjonssambandets holdning til kvinnelig stemmerett. Og Ø. Andersen sa det var begynnelsen på slutten for NLM.

Vi synger det ofte, men oftest uten nok ettertanke: "Den tanke som i hjerte kom, og som man litt lot råde, ofte har gjort sjelen tom på Guds dyre nåde" Måtte Gud tross alt, ennå en gang forbarme seg over sine barns nødrop for land og folk

Til toppen

Nasjonens grenser, kugalskap og annen galskap.
Av sivilagr. Jørgen Høgetveit'

Evje 17.01.2001

"- og han lot alle folkeslag av ett blod bo over hele jorderike, og satte dem faste tider og grenseskjell mellom deres bosteder - for at de skulle lete etter Gud, -" Ap.gj. 17,26-27.

Da menneskeheten fikk sjansen igjen etter syndefallet, etter at deres første forsøk på å bli Gud lik, skaffe seg makt og æren - gikk de i gang igjen i Babylon. De ble stoppe igjen, fikk nedsatt levealder, fikk språkforvirring og ble spredt over jorden - med det hovedoppdrag som vi innledet med. Men nei takk, på`n igjen - utslett alle grenser og hindringer på veien til "makten og æren". Og hver gang mennesket bl.a. bryter seg inn i skaperverket - blir de vettskremt av sin egen oppfinnsomhet, men da er det ofte for sent.

Da vi frigjorde den døde materie atomkreftene - vet de fleste hvordan det gikk. Så satte vi inn på grunncellen i menneskelivet, familien og ordnet med barnebegrensning og en stadig friere livsstil - med skilsmisser og oppløste hjem og utslettende barnetall som et grufullt resultat. Nå bryter vi oss inn i den biologiske verden den genetiske kode - og vi venter med skrekk på hvordan skapningen etter hvert vil se ut og fungere. Men dette er ikke nok. Vi krysser artsbarrierene (som også Bibelen har innsatt) på mange måter og fører drøvtyggerne over i "kannibalenes" rekker. Det lønner seg må vite - økonomer og teknokrater er enige om det. Så fòrer vi storfeet med dårlig kondemnerte levninger etter dem selv og setter i gang et mareritt av en utvikling med kugalskap - etter hvert over hele Europa.

Så finner de samme pengevekslere ut at vi må skaffe oss stadig videre handelsavtaler - fra EØS som til slutt ender opp med WTO som operer på global basis, med store og høylyte protester fra en samlet veterinærstand mot Veterinærdirektivet. Men skulle vi få solgt all oppdrettslaksen vår - som bl.a. kostet oss utsmitting av villaksen med girodaktylus salaris -

så måtte vi godta det grensesprengende direktiv. Og nå kan ikke myndighetene stoppe import av levende dyr fordi overordnede, grensesprengende handelsavtaler stopper dette. Men igjen kan med sikkerhet si at om nå dyrene skulle ha smitte med seg - så er ikke kontrollmetodene 100% sikre, de vet ikke om smitten kan spre seg på beite og gjennom melk. Det undersøkes og beroliges. Siste nye er jo tarmer til pølsene.

Hvorfor skal man være så grensesprengende - det er det store spørsmål? Hva i all verden er det som driver oss inn i galskapen på det ene området etter det andre? Det er kanskje all grunn til å roe ned i vårt heseblesende jag - og svare på det enkle spørsmålet. Kanskje var det noe annet som var mye viktigere, noen grenser og begrensninger som ville sette oss på en annen kurs samtidig som det sikret livene våre på en trygg og god måte! Men skriften er jo - iflg. grensesprengende teologer - ikke noen lærebok i verken naturfag eller andre disipliner - det overlates i sin helhet til den menneskelige ufornuft!

Til toppen

Fra "Trygg Havn" DISM 17 mars 1961

Kvinnelige prester vil føre
til nød i vår kirke

6 biskoper legger frem alvorlig erklæring

Seks av ni biskoper har sendt ut en erklæring i anledning av at Regjeringen har gitt ordinasjonsløyve til en kvinnelig teolog:

”De fleste av undertegnede biskoper har allerede før hatt anledning til å gi offentlig uttrykk for sitt standpunkt mot kvinnelige prestetjeneste. Når det nå er gitt ordinasjonsløyve for en kvinnelig teolog og ordinasjon kan ventes, mener vi at vi skylder både prestene, menighetene og hele offentligheten å gi samlet beskjed om vårt syn og om den holdning vi finner og måtte innta i saken:

Motiveringen og utformingen av vårt standpunkt kan i enkeltheter være noe forskjellig, men i hovedsaken står vi sammen om følgende:

1. Vi finner det umulig å forene kvinnelig prestetjeneste med det nye testamentes grunnholdning og med direkte utsagn. Det avviser kvinnens adgang til hyrde- og lærerembetet og begrunner dette prinsipielt med å henvise både til Guds skaperording og til Herrens eget bud. Dermed kjenner vi oss bundet av det Guds ord som vi i all vår tjeneste har forpliktet oss på.

2. Denne holdningen har vært den selvsagt rådende i hele den kristne kirke. Kvinnelig prestetjeneste er gjennomgående reist ut fra andre interesser enn de kirkelige, og de kirkelige instanser og den kirkelige opinion i vårt land har i overveiende grad vært imot. Derfor holder vi det for urett mot kirken både å tvinge igjennom en slik prinsipiell ordning og å medvirke til at den blir satt i verk.

3. Fordi vi i denne sak kjenner oss slik bundet av Guds ord og lojalitetsforpliktet overfor vår kirke, blir det oss umulig å ordinere kvinner, å meddele dem kollats eller på annen vis yte positiv medvirkning til deres tjeneste som prester. Måten som de enkelte praktiske situasjoner skal tas på, må det forbeholdes den enkelte biskop, i tilbørlig samråd med kollegene, å avgjøre etter beste skjønn og overbevisning.

4. Likesom biskopene i denne situasjon må hevde sin rett til å handle i samsvar med sin samvittighet, bundet av Guds ord – og – så når dette fører til konflikt med statlige og statskirkelige ytre bestemmelser - slik må de hevde retten for alle prester og menighetslemmer i tilsvarende situasjon til å følge sitt syn og sin samvittighet i full frihet og uten å bebreides for det.

5. Ordningen med kvinnelige prester vil føre til mye nød og svære motsetninger i vår kirke. Å sette igjennom en kirkelig nyordning som i den grad skaper vansker både for samvittigheter og i det praktiske menighetsliv, er i sannhet en alvorlig sak, som enhver medvirkende må betenke sitt ansvar ved. Alle får vi huske ansvaret for at den uunngåelige kampen blir ført på en rett og verdig måte. Og samtidig må bestrebelsene for utbyggingen av en rett kvinnelig tjeneste i våre menigheter fortsette med økt kraft.

Johannes Smemo Biskop i Oslo	Bjarne Skard Biskop i Tunsberg	Ragnvald Indrebø Biskop i Bjørgvin
Kaare Støylen Biskop i Agder	Hans E. Wisløff Biskop i Sør – Hålogaland	Fridtjof Birkeli Biskop i Stavanger

Til toppen

Norge og medias Israelsvik.

Evje 15.01.2002.

Av Jørgen Høgetveit

Akersgata og Bergo i Bergensavisen BA har ved sin parallellføring mellom Gøring og Sharon, nazistene og jødene, til fulle vist hvor de står åndelig og politisk - og det er ille. Ille er det også at de ved sin forståelse av konflikten i Midt-Østen - viser at de er fullstendig akterutseilt i den politiske forståelsen av hva som foregår der ned.

Åndelig sett - har jeg det bestemte inntrykk - at det som driver i bunnen er det som David omtaler slik: Det er ingen Gud det er all deres tanke. Gudshatet tyter jevnt ut i jødehat. Det er noe av det samme som driver muslimene til å murer igjen Golden gate inn til Tempelplassen og legge graver foran, for å hindre Jesus og Elias i å innta den når de kommer igjen. De tror på en måte - men det er en grunnleggende negativ tro - som igjen og igjen må bevis at "Det er ingen Gud -" og han kommer aldeles ikke igjen hos jødene som aldeles ikke er hans folk, men tvert imot noe av det verste avskum som Vesten har sett. Og dette er man enig med hedenskapet om over hele verden. Det henger sammen som vann over hele kloden - i sin bortforklaring og i sitt opprør mot Gud. Det de glemmer er at det var Europa - som var "dette blodtørstige Kontinentet" som Abba Ebban skrev det i boken "Mitt folk". Dette er en slags projisering - det verre jeg selv er - uten å ville innrømme det - jo mer behov får jeg for å tillegg de som truer mitt verdensbilde og min velstand - de aller dårligste egenskaper og tanker jeg selv har. Dette ser en av at faktaene taler imot det meste av det disse folkene bringer til torgs. Og når ikke fakta stemmer med terrenget - må en søke andre forståelsesformer - og Gudshatet koblet til jødehatet er intet nytt under solen. Ille er det også at denne blindhet fører Norge på farlige avveier også politisk.

Selvforsvar og egen velstand er som sagt sentralt i dette spillet. Når man er ferdig med den åndelig biten - kommer man til verdensmakt nr. 1 - penger og velstand. Aft. skriver 15.1.d.å.: "Det er neppe noen organisasjon som er viktigere for norsk økonomi enn OPEC. For hver dollar oljeprisen stiger per fat, tjener den norske staten åtte milliarder kroner ekstra." USAs økonomi, ja hele verdensøkonomien er fundamentalt avhengig av oljestrømmen fra araberverdenen som står bak Arafat og presser Vesten. Da er det ikke mer enn rimelig at Norge er "beste gutten i klassen" i sine angrep på jødene og godsnakking med oljemaktene, vi har mangedobbelt å vinne på dette - og jødene er og blir ille! Som Almark sa for noe år siden: Lar jødene seg massakrere er det fordi de er svake og feige og fortjener ikke annet, og forsvarer jøden seg - er han brutal og voldelig og bør slås ned. Nå er vi kommet dit at han sammenlignes med sine egne bødler i industrialisert jødeutryddelse og selvsagt bør knuses etter disses mening!

Slik var verdensbildet fram til 11.sep.2002 - men da snudde det seg med Tvillingtårnenes fall - og endrer seg med stadig større fart, noe Akersgata og BA tydeligvis ikke oppfatter - mens Dagen synes å henge godt med - om en skal dømme ut fra deres ledere bl.a. 14.1.d.å. USA innså da og noe senere at det var lite støtte å få i araberverdenen annet enn leppegymnastikk. Ikke fikk de plass for sine baser, 15 av 19 selvmordsflyverne kom fra Saudi-Arabia et land med et nesten tilsvarende religiøst regime som Talliban, store pengestrømmer til terrorismen kom fra disse landene, åpne veier for Talliban-soldater til en rekke av disse landene osv. Kun et land kan de virkelig stole på: det demokratiske Israel. De forstår nå - at terrorismen Sharon møter og 11.sep. er av samme slag - og nå trenger et samlet storoppgjør. Oljen sikrer de seg nå fra Russland, Sentral-Asia rundt Svartehavet og den Kaspiske sjø, med mange rørledninger utom det sårbare Bossporusstredet. Time 14.1.-02. (Alliansen mot Russland er ikke ufarlig for Norge, særlig fordi USA nå tapper forhåndslagrene i Norge og binder opp enorme ressurser i Midt-Østen. Bush lettvinte tvedraktede appell til også bønn fra mullaene, lover heller ikke godt.) Slik posisjonerer USA seg for å ta storoppgjøret med Saddam, Somalia, Sudan og kanskje flere shariastyrte land - før disse landene kan slå til for fullt med ABC-våpen - i beste bin Laden og Saddams ånd. I mens sitter Akersgata og BA og spiller på sin ene gamle monotone streng - til trøst for dem selv og skade for Norge, jødene og forståelsen av fremtiden. Slik går det når ikke det åndelig gangsyn er på plass - og selvinteressene og hatet tar knekken på det politiske gangsynet.*

Til toppen

Kvinnelige prester vil føre til nød i vår kirke

Kvinnelige prester vil føre
til nød i vår kirke