s2

"Forsvaret nedlegges - trusselen øker mot Norge!"

"Gamlehunden gjør" -
Zeiner-Gundersen advarer!

Av Jørgen Høgetveit.

Evje den 05.07.2000

Tidligere forsvarssjef H.Fr. Zeiner Gundersen advarer mot illusjonspolitikken i et 85 års intervju i Aftenposten 4.7.2000. Han taler om "Ungdommens galskap" og at "Jeg er redd for at dette kan gå helt galt". - "Det har innsneket seg en oppfatning blant unge om at det aldri vil bli krig igjen. Akkurat det samme sa man i 1939." "Han slutter seg ikke uten videre til den rådende oppfatning om at murens fall har endret verdensbildet og Norges posisjon i det." Han minner om at Putin er kommet til makten og at han kommer fra den innerste kjerne i KGB. Han oppfordrer nåværende forsvarssjef Frisvold med følgende ord: "Han må si det som han mener til enhver tid." Det siste har sin gode forankring i Grunnlovens § 100 og gir enhver tjenestemann fritt ord om nettopp de sannheter som politikere ikke ønsker å høre. De røster trenger vi i dag!

Dette er nødvendige ord i rette tid. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har hørt og hørt referert ordene som forsvarsminister Holst uttalte på Evje i 1991: "Vi har ingen fiender mer" - og det blir repetert av lojale forsvarsfolk - lojale mot hvem - i små og store sammenhenger uten at man ofrer følgende fakta en selvstendig tanke:

- Det er riktig at muren har falt, Sovjetunionen er gått i oppløsning og at Russland sitter uten sine Warszawapaktland.

- Videre er det riktig at mye av deres økonomi og hær ligger nede - men de har absolutt oppegående styrker og det har alltid vært noe man kaller "krigsøkonomi" samme hvor fattig et land er. Konf. Etiopia i disse dager.

- Russland føler seg presset fra mange sider, det har vi mange signal på. Bl.a. har de alltid vært den vestlige sivilisasjons yttergrense mot muslimene i øst Konf. krigen mot tchetsjenerne..

- De har en historisk erfaring med Europa som ikke de historisk bevisste russere glemmer så lett. Siden ca. 1800 har de igjen og igjen blitt angrepet på den mest brutale måte fra Napoleon til Hitler. Bare tyskerne har startet 5 store kriger siden ca. 1850. Man kan være antisosialist til fingerspissene - men man har ikke lov å glemme denne blodige, lidelsesfulle historie russerne har måtte gjennomleve de siste 200 år. Det var nok noe av bakgrunnen for at de sikret seg nabolandene som en buffer mot Europa. Når de så trekker seg ut - går det kun noen år - så rykker NATO inn - i første omgang tre land - senere flere, og kommer nær til deres grenser og Moskva. De signaliserer at Warszawapaktlandene er den røde linje NATO ikke får passere - men NATO bare fortsetter.

- Norge er også med på denne galeien - i.o.m. at man fører en mer nærgående politikk enn vi gjorde under den "kalde krigen". Vi har skaffet oss en radar i Vardø som gjør russerne rasende. Videre driver vi øvelser på Finnmarksvidda - noe vi ikke gjorde før.

- Kosovokonflikten ga dem nok et sår - der de forholdt seg til sine gamle ortodokse venner - serberne - men ble totalt overkjørt. Da de inntok flyplassen i Pristina, uttalte øverstkommanderende general i USA, at de burde hive dem ut. En eldre britisk general ga beskjed om at "han startet ikke en tredje verdenskrig på grunn av slik dårskap". Noen måneder senere forsvant førstemann ut av kommandoposten. I denne konflikten var de gamle linjene på plass: serbere og russere på ene siden og muslimer og kroater(katolikker) på den andre!

Man ser etter hvert for seg den gamle stormakt - Russland - som nå reorganiserer seg og setter piggene ut til selvforsvar - som de vel vil velge å kalle det. De vil ikke ha mer innpåslitenhet og krenkelser av det de oppfatter som sine interesseområder. De frykter de nye amerikanske våpensystemer som de hevder står i ledtog med Vardøradaren. De har tre viktige utseilinger - hvorav Nordkalotten er den viktigste for deres største marinebase. For å beskytte seg mot rakettangrep vestfra - har de stort behov for å spre skipene sine - ikke minst ubåtene - som vil finne utmerkede utskytningplasser og skjulesteder i de norske fjorder i Finmark. Om en slik aksjon mot Norden skulle bli startet, skal en heller ikke se bort fra at franskmennene - som en svært så usikker NATO-partner - finner på å ville forsvare sin oljeinteresser i Norge og store industriinteresser i Sverige. Syd Sverige og Østfold kan komme i skuddlinjen.

Det sies at om det skulle bryte ut to større kriger for eks. mot Taiwan og Korea eller Midt-Østen - kan ikke USA klare mer enn to store trefninger samtidig - hva da her nord? Russerne er inne med 10 000 mann i Iran og lærer dem ABC-krigføring

Man kunne fortsette scenariet videre - og det er mer enn konspirasjonsteorier - de er litt enkel makttenkning iblandet historie og trygghetsopplevelse og noe geografi - som til slutt fletter seg sammen til en helhet av muligheter som man ikke har lov til å se bort fra når man har ansvaret for et folks framtid.

Imens bygger vi ned vårt forsvar i stort tempo - og landbruket som skulle brødfø oss i en evt. krisetid - går samme veien. Samtidig har vi bortimot tomme kornsiloer. Hæren må ta den største belastningen - den biten av forsvaret som må ta hovedtrykket for å hindre at landet besettes av fremmede styrker. Sjøstridskreftene skal fornyes med fregatter til 14 milliarder - skip som er lette mål - mens MTB med stor ildkraft droppes - båter som ville være mye mer tjenlig til å smette ut og inn blant holmer og skjær i farvann våre folk er lommekjent og fienden et lett bytte. Flyvåpenet blir ikke fornyet - ei heller oppgradert. Vi sitter igjen med ca. 40 jagere. Vi burde forlange kraftig opprustning og alminnelig verneplikt for størst mulig del av årskullene.

Terrorgrupper - ikke minst med muslimsk opprinnelse og uro ute i verden kan kreve noe, men må aldri gjøres på den måten at vårt eget land blir liggende åpent.

Avslutningsvis: Det er en ting man med basis i solid erfaring kan si om politikeres evne til å forutsi krig og fred, det er at de bommer stadig. G. Knudsen sa at "den politiske himmel var skyfri" i 1914. Chamberlain (Ap. i England) kom med fredspapiret underskrevet av Hitler og han selv og lovet "Fred i vår tid". Til slutt stod hans egne og skrek til han i Underhuset i panikk: Forsvinn, vi har fått nok av deg. Så drøftet man om man skulle sette inn hans nestkommanderende lord Halifax. Da sa de om sine egne: "Hva er vitsen med å hive ut lirekassemannen og sette inn apekatten". Så samlet de seg om sir. W. Churchill, vakthunden (gamlehunden 64 år) for England, bråkebøtte og fredsforstyrrer - som i 6-8 år hadde advart - og som nå ble den mann som samlet nasjonen og verden mot barbariet - og den "vestlige sivilisasjons redningsmann."

Det er dessverre alt for mye som minner om mellomkrigstiden innen en rekke samfunnsområder. Nok en liten parallell fikk vi nylig i "Partnerskap for fred" med 6000 mann og 16 nasjoner, der Russland glimret med sitt fravær. Partnerne fartet rundt i Norge og minnet meg om da den tyske general Dietel var i Narvik og lærte vinterkrig noen år før han kom igjen og kjempet mot general Fleischer i samme område!

På denne bakgrunn gjør vi vel i å lytte når "gamlehunden gjør". Han gjør det ikke for moro skyld, men for å hjelpe sitt folk - og han kjenner "gneldrebikkjene" godt nok til å minne den nye forsvarssjefen om den "ytringsfrihet" tjenestemennene fremdeles har i Norge!*

Til toppen

Grensesprengende idioti.

Av Jørgen Høgetveit

Evje 02.02.2001

Etter syndefallet innstiftet Skaperen av himmel og jord en bestemt frihet og order, en RETT for denne jorden. Vi kaller den ofte Skaperrett eller naturretten. Makten og æren forbeholdt Han seg selv, for den burde ikke en fallen menneskeslekt besitte. De rettslærde som søkte sannhet og rett fant langt om lenge ut at maktfordeling var grunnleggende viktig og arbeidet det inn i vår forfatning på mange måter.

Tross syndefallet lot Gud oss få en lang levetid på rundt 1000 år, men den brukte vi til å tilrane oss makten og æren igjen - i tårnene i Babylon som skulle nå "like til himmelen" og skaffe oss et "navn". Da ble det satt ytterlige grenser for menneskeheten. Nedsatt levealder til maks 120 år, språkbarrierer og spredning over hele kloden. Det ble bekreftet i Ap.gj. 17, 26: "- han lot alle folkeslag av ett blod bo over hele jorderike, og satte faste tider og grenseskjell mellom deres bosteder, for at de skulle lete etter Gud, -" En rekke andre grenser (kall det gjerne tabuer) satte Gud opp for at det skulle være levelig her på jorden. Det var grenser i forhold til Han, grenser i forhold til medmennesker i familien, menighet og samfunn og i forhold til naturen. Overtredelse av disse grenser kalt man med et i dag unevnelig ord - man har sine egne tabuer må vite. Han ga oss beskjed om at søkte vi Han - skulle Han la seg finne og sannheten som Han kunne gi oss skulle frigjøre oss. Kunnskapen om og innlemmelse i Hans kjærlighet i Kristus Jesus og han soningsdød - skulle sette oss i forbindelse med Gud igjen - og vi skulle få vandre innenfor en verden av den rette frihet og orden. Det skulle gi oss det gode liv og den evige salighet.

Men isteden for å ta imot dette vidunderlige tilbudet - valgte vi i vårt selvtilfreds hovmod våre egne veier til makt og ære. Vi søkte en annen kunnskap, den som verden syntes godt om og som ga makt og priser - og som mest av alt ikke ydmyket oss slik at vi trengte og fikk nåde.

Den grensesprengende kunnskap ble etter hvert stor, men kjærligheten fra Gud kjølnet iblant oss.

Vi sprengte grensene til atomet, den døde materie, og ble livredde for resultatet da soppskyen bredte seg over oss.

Vi sørget for å regulere fertiliteten og familielivet ble ruinert slik at både varmen og retten forsvant, der hvor vi skulle lære å være glad i hverandre og vise omsorg. Der hvor rettssamfunnet har sin arne. Der - i det grunnleggende rike - hvor vi fikk lære om fars og mors lovgivende, dømmende og utøvende makt for å holde RETTEN på plass. Oppløsningen skjedde og samfunnet ble deretter. Vi skjelver igjen, og med god grunn. "Gutta" søker makt og hevn - som i det oppløste Hitlerriket!

Vi fulgte opp "frislippet" av seksualiteten til den havnet i det som noen kaller frihet, andre kaller friheter og perversiteter, og fikk på oss de sykdommer vi fortjente sier (Rom. 1.) Og nå har vi hendene fulle med å finne midler mot HIV og Aids - og verdens millioner dør som fluer under de største lidelser. Gud ga løfte allerede i 3 Mosebok: "Ingen av disse sykdommer" skulle ramme oss om vi hørte Hans røst og fulgte Hans lover. Det er skrevet bindsterke verk om dette - om man bare ville søke den visdom som kommer ovenfra - altså ikke "elfenbenstårnene."

Vi sprengte grensene inn til desoksy-ribo-nuklinsyren - arvestoffet med kromosomer og gener - og begynte genmanipuleringen. Forskere advarer - men havesyken øyner mer mammon, makt og ære, så da så -

Vi sprengte grensene mellom artene - enda Bibelen ba oss la være med det - og det ga oss de forventede resultater.

Vi fikk beskjed om at når vi hadde mat og klær så skulle vi la oss nøye, men maten måtte bli stadig billigere - slik at velstanden kunne øke. Vårt utmerkede jordbruk ble tappet for folk og ressurser og tvunget inn i en stadig villere industrialisering. Dansk landbruk er deres største eksportvirksomhet. De produserer 4 ganger så mye mat som de trenger. Avisen Politikken skrev nylig: "Kogalskapen er et udtryk for at den industrialiserede fødevareproduksjon, der i mange år har givet øget produksjon til lave priser, har nået sin grænse." Neida, vi har krysset den for mange år siden, i vill havesyke.

Så har vi det "fargerike fellesskap" skapt av Ap. som jo er velkjent for sitt grensesprengende engasjement, men det er heller ikke noe nytt: "- mennesker av fremmede ætt drar de inn i landet i mengde" (Es. 2,6) - som et resultat av barneofringene og den barnløse "rett" som homofilien og fosterdrapet utgjør. Slikt gjorde man også før når man ville innføre avguderiet og rive ned en stat hvor Gud regjerte. Så kunne man samtidig si at de fanatiske og ekstremistiske troende, spesielt på Sørlandet, de som har arbeidet blant fargede folkeslag i over hundre år, er de fæle - mens humanetikeren som fører det store anklagende ord selv har en brun fortid - og avisen som kolporterer den slags selv synes det tyske STERN var et kvalitets-tidsskrift. Bladet som var redigert av en gammel konform nasist: Herni Nannen! Bladet som var grensesprengende ut over alle grenser. Ja, ja denne verden - "du arme menneskehet" - herjende i Skaperen og Han VERK!* Godt er det at Fredsfyrsten fra Sion en dag tar over og innfører den sanne RETT og dømmer RETTFERDIG mellom folkene.*

Til toppen

Organisasjoner et mål i seg selv?

Av Jørgen Høgetveit

Evje 09.02.2001

Temaet er medlemmer som ikke blir hørt i organisasjonene. Dette har undertegnede også hørt en god del om gjennom de over 30 år jeg har beveget meg i grasrota i landbruket, i politikk og annet organisasjonsliv. Det er et fenomen som går igjen i flere og flere av våre institusjoner, og har sin forklaring i det som prof. Borgan (NLH) en gang formulert slik: ”Enhver organisasjon tenderer mot å bli et mål i seg selv.” Institusjoner som ble startet som en kraftig vekkelses- eller folkebevegelse med en god maktfordeling og styring av medlemmene - ble mer og mer sentral- og også byråkratidominert - for til slutt å bli en liten lukket gjeng med ”all makt i denne sal”, som vi også kan se det i kommuner o.a. off. organisasjoner. I en verden av høyst ufullkomne mennesker er maktfordelingen det grunnleggende prinsipp som må bli ivaretatt på forskjellig måter, forat sannheten skal holdes oppe.

Historikken bak landbrukets org. er kort skissert at i de harde tredveåra gikk ca. ¼ av norske gardsbruk under hammeren. Endelig samlet bøndene seg – ikke under kapital-maktens faner i A/S – men i samvirke – med en mann en stemme. Stor eller liten bonde, telte ikke. I kristen sammenheng voks de store org. fram etter H.N.Hauge kamp mot embetsverket og Konventikkelplakaten. Den falt i 1842 og frihetens time slo og folket reiste seg i bønn og arbeid. Men ganske snart begynte maktkampen både her og der. Det som startet så godt som et kraftig mottrekk mot de kraftige og ødeleggende maktene – delvis oversjøiske – begynte snart å slåss om makten innad. Det ga seg mange utslag – som kunne fortjent en egen historiebok. Men det som man ser i den ene org. etter den andre – er at der hvor makten før lå hos de enkelte medlemmer – der har den sakte men sikkert over år forflyttet seg fra medlemmene til styret – som etter hvert fikk en voksende ekspertise og administrasjon. Disse maktsentraene fikk med forskjellige midler ( legale og mindre legale?) og ut ifra særinteresser ( institusjonenes kunnskap) fjernet de kritiske røster - omtalt som kanskje vanskelige, lite samarbeidsvillige osv. osv. – og til slutt satt man igjen med bare ja-folk i styret. Mange av dem er redde for makten eller ambisiøse etterplaprere som vet at et sannhets ord og en konstruktiv men kritisk røst, vil redusere deres muligheter. Og så gikk det som man for eks. opplevde det her på Agder, at styret uten å spørre medlemmene kunne legge ned hele slakterivirksomheten i en av Norges nyeste og mest moderne bedrifter. En har også sett fremlagte kalkyler som skulle bevise en fabelaktig effektiviseringseffekt og øket utbetalingspris. Pirket man litt i tallene viste det seg raskt at det var det reinspikka tøv man prøvde å overbevise medlemmene til å foreta sin beslutninger på grunnlag av. Ser man på kirken den norske - har den blitt en sosialdemokratisk kirke hvor deres ideologi og folk overtar den til de sanne medlemmers forskrekkelse. Kjernetroppene - ideologibærerne henger med en stund, men så forlater de organisasjonene og starter sitt eget fra bunnen av igjen. Slik utvikler det seg i menighet og samfunn - om sentralledelsen tilraner seg makten og knebler ytringsfriheten, meningsutvekslingen og mangfoldet. Eks. kunne mangfoldiggjøres fra de fleste sammenhenger, men det vil føre for langt.

For en tid tilbake var vi en flokk fagfolk på tur til Danmark, nærmere bestemt Tønder. Der fikk vi besøke en liten meieribedrift med en interessant øko-meieribestyrer. Mens han klampret rundt i sitt hvite utstyr og tresko doserte han interessante totaltanker for oss. Det var 16 bønder som var blitt så lei av å bli kalt inn til store årsmøter – bli puttet full av god middag og antagelig vinklede tall – at de meldte seg ut og startet sitt eget samvirke igjen. Nå styrte de alt selv. Da lød det fra en norsk røst: Det hørtes da veldig kjent ut!

Dette er ikke ment som eks. til etterfølgelse, men til forklaring. Best var det om man pusset støvet av de gamle samvirketankene, fikk Grunnlovens respekt for enkeltmenneske og dets medbestemmelsesrett på plass igjen og førte makten tilbake til eierne/medlemmene som så stilte med sine beste folk som igjen ble respektert for sin konstruktive kritikk. Da kunne man kanskje igjen begynne å tenke på menneskene som skal ha hjelp av institusjonene våre, og ikke makten som skal fusjonere alt horisontalt og vertikalt under en hatt ett eller annet sted – til slutt i utlandet Vi trenger et fritt folkestyre i Norge og i våre institusjoner i samfunn og menighet hvor de opprinnelig ideer og folket regjerer - ikke den manipulerende makt.*

Til toppen

Jerusalem - skadenes og forvirringens by.

Av Jørgen Høgetveit

Det er profeten Sakarias som taler om Jerusalem i Kp. 12 som en tumleskål, og en sten til å skade seg på - for den som prøver seg. Tar vi nå for oss de siste store aktører som har vært inne i bildet og prøvd å gjøre noe med Jerusalemspørsmålet i det siste - og ser hva skjedde med dem, finner en interessante ting?

Barak var en av de fremste og mest dekorerte generaler Israel har hatt. General Dyan skal ha gitt seg ende over for hva "den gutten fikk til". Så velges han til Israels president - går inn i forhandlinger med Arafat - også om Jerusalem. Han tilbyr Arafat gode biter av Jerusalem, Judea og Samaria. Etter kort tid i stolen mister han helt kursen og begynner å vingle i flere spørsmål. Til slutt har han ikke engang støtte fra sitt hjemsted. Han taper valget med kraftig margin - rundt 20% til Sharon - og trekker seg kort tid etter som leder av partiet. Han er m.a.o. mer eller mindre ferdig som toppolitiker, hvis ikke Sharon gir han en ny sjanse - hvilket ikke vil være særlig lurt.

Terrorristleder Arafat fikk et tilbud - i Camp David - (Davids leir NB!) - som var så godt at mange forundret seg over at han ikke slo til. Bedre tilbud kunne han ikke få. Likevel avslo han det og fortsatte med sin Intifada - noe som førte til blokade av sitt folk, masse drepte og skadde og kraftige budsjettunderskudd som fører til nød og fattigdom. Hadde han vært i sitt gamle gjenge - hadde han kokt sammen en ny løgn, tatt til takke med det han fikk i denne omgang, og så fortsatt videre etter en stund - som han har gjort det i årevis før. Men denne gangen gjorde han det ikke. Han syntes temmelig fortumlet, og skadd sitt folk har han gjort på mange måter. Muligens har han også mistet mye av grepet på folket som siger over til med radikale krefter.

President Clinton var en av de sterkeste pådriver for å få til en fredsløsning som også innbefattet Jerusalemspørsmålet. Han siste år ble et sammenhengende mareritt for han og familien og endatil USAs økonomi som gikk så godt - begynner å skrante. Det må heller ikke glemmes at under affæren han rotet seg inn i - førte det til at han måtte overlate Balkanproblemene til utenrikminister Albright - og Balkankrigen var et faktum. (Et farlig urosenter i Europas historie.) Krigen som antagelig var et brudd på folkeretten og som har senket USA og Europa, inklusive Norge ned i en politisk "hengemyr". Mer kunne vært tilføyet.

Norge med sin Oslo-avtale sørget til slutt for å få seg en rapport som ga "æren" til Arafat og flere norske politikere for avtalen. Statssekr. Egeland i Utenriksdep. innrømmet endatil at det var de kommentatorer som hadde omtalt avtalen som "genial", andre igjen som en "tidsinnstilt bombe". Han måtte innrømme at de siste hadde fått rett, men han mente at en avtale var bedre enn ingen avtale. Av dette er det rimelig logisk å slutte at "det var bedre med en avtale som en tidsinnstilt bombe, enn ingen avtale!!" Det har vi altså laget i stand i Israel kampen om Jerusalem. Hva blir resultatet av det? Vender vi blikket hjemover til "Forsvarsstudie - 2001" tenker jeg vi finner noe av svaret. Forsvaret raseres mer eller mindre over hele landet. Ikke minst Sør-Vestlandet blir liggende helt åpent. Får et redusert HV inndradd sine våpen - finnes det ikke forsvar igjen. Hvem startet denne galskapen? Nettopp, Osloavtalens "far" utenriksminister Holst. Han var her på Evje på et forsvarsmøte og uttalte: "Det foreligger ikke lenger noen akutt militær angrepstrussel mot Norge, og vi har ikke lenger noen fiende, -" Fædrelandsvennen 13.nov. 1990. Jeg var selv til stede og hørte på elendigheten. Denne uttalelsen har blitt gjentatt og gjentatt innad i politikken og forsvarsrekkene i alle år etterpå til det er opphøyet til en grunnleggende sannhet som vi kan innrette vår sikkerhet etter i 2001. En rimelig grad av informasjon fra inn og utland forteller oss at dette er tøv. En av Norges fremste generaler i Nyere tid, Zreiner Gundersen advarte kraftig mot denne politikken som minnet han om tiden før 1940! Hva blir "skadene" Norge får av denne "forvirringen"?*

Til toppen

Bønnevakt for Norge.

Av Jørgen Høgetveit

Evje den 22.02.2001

Mang en kristen er urolig over Lebesbymannens syner for tiden - og flere kontakter meg på bakgrunn av trippelkronikkene jeg skrev om L.m. i Dagen for mange år siden og senere i et hefte AKF ga ut om denne saken.

Synene for tiden 1953 omfattet mange ting, men hovedsaken var at sosialismen på den tid hadde trengt gjennom i hele Skandinavia og trukket folkene med i store folkesynder. Herren klaget over det. Det var den direkte årsaken til dommen. Dommen kom med store naturkatastrofer og russiske angrep i Nord og fransk angrep fra syd mot svenskegrensen. Hendingene var så forferdelig at Lebesbymannen ropte ut i nød: "Skal vi gå aldeles under?" Svaret var en hånd som pekte på et kart og Lyngen og en røst sa: "Hit og ikke lenger." I nevnte hefte har en drøftet dette stoffet nærmere - særlig dette om det passer inn i det profetisk ord m.m., men det er det ikke anledning til å gå inn på her. Dommen syntes å komme i 1953 - men p.g.a. en kraftig bønnevekkelsen i de nordiske land - ble angrepet fra Sovjet - som var på gang - stoppet ved at Stalin ble drept av sine egne i Kreml.

De verste årsakene kan en listet opp slik:

1. at vårt norske folk nå slipper fram avgudene i vår midte - bruddet på budet om ikke å ha andre guder enn Abraham, Isak og Jakobs Gud. Forfalskningen av Guds Ord i bibeloversettelsen av 1978 og den nye liturgien hvor botstonen er borte, må også ta sin store del av skylden for at det går så galt. Det rammes av Jo. Åp. 22, 18-19.

2. at kristenrett vi fikk var Bibel og Grunnlov etter hvert var blitt kraftig utvannet og byttet ut med en rekke ugudelige lover som førte til ødeleggelsen av familien - som Gud hater - drap av etterslekta og videre på dødens vei med homofili o.m.a. Våre synder er blodrøde og roper til himmelen. Bare rop til Gud i anger og bot kan redde oss ut og i Jesu navn vaske våre synder så vi blir hvite som sne.

3. at vi har vært hovedaktørene bak den svikefulle Osloavtalen som har skadet Israel enormt og forsøker å motarbeide Guds samling og planer med sitt folk. Noe som selvsagt ikke vil lykkes, men som vil skade vårt land og folk.

Og konsekvensene lar ikke vente på seg. Guds grumme straffedommer som Hans Nielsen Hauge talte om med basis i GT siger innpå oss. Vi nevner rovdyrene, pestene som rammer både folk og husdyr, sult og krig vil følge i dets spor. Det siste ser vi konturene av i den kraftige nedrustning som har foregått i Sverige og Norge den senere tid med Forsvarsstudien 2001 som endelig skal behandles i Stortinget sommeren 2001.

Når verden tror på fred og ruper ut "fred, fred og ingen fare" eller "Den politiske himmel er skyfri." Knudsen 1914, "Fred i vår tid", " Chamberlain 1939, eller "Vi har ingen fiender mer" Holst 1990, da vet en kristen med bakgrunn i det som er sagt over - at det er ikke sannhet som frigjør som her forkynnes. Det er budskapet fra løgnens far som vil forføre og ødelegge vårt folk. Det er på høy tid å starte faste og bønn om vekkelse og redning for land og folk slik at vi ikke skal gå aldeles under.*

Til toppen

Kr.F. og homofilisaken

Kr.F. har fattet vedtak om at "Homofile samboer kan ha tillitsverv i Kr.F. dersom de bekjenner seg som kristne". V.S. Haugland understreker at "dette er et politisk, ikke et teologisk spørsmål", alt i flg. Norge I Dags nettavis.

Det er uten videre klart at dette er galt. For det første betegner Bibelen homofili som stridende mot Guds vilje. Konf. bl.a. Rom. 1. Og etter naturretten er det innlysende at det er en livsstridig livsform. At dette ikke har noe med teologi (Gudlære) å gjøre fordi det er politikk, er igjen galt. Etter Grunnloven § 2 og vanlig protestantisk-, luthersk tenkning - gjelder Guds vilje for begge regimenter, men Hans vilje fremmes med forskjellige midler. Det åndelige regiment styres med Ordet, sakramentene og bønnene. Det verdslige regiment styres med maktens sverd - etter den rett som er gjeldende i folket. Dessuten er det tross alle feilskjær som har skjedd i Norge de siste tusen år, likevel kristenretten som har vært grunnstrukturen siden Olavretten på Moster i 1024 og fram til 1814 og videre - til man begynte å si kristenretten farvel. Olavs lov begynte slik: "Det første i vår lov, er at vi skal bøye oss mot Aust og be til Kvite Krist - " Restaurasjonen (Gr.l) fornyet dette i § 2. Et parti med Kristus i navnet og i en stat med Grunnlovens §2 - og den tusenårige tradisjon - er selvsagt forpliktet på å følge Guds vilje også i deres politiske hverdag. Den tåketale som nå sprer seg om samfunnsstyre og kirke lover ikke godt for Norges fremtid. Det minner mer om Bibelens ord om de som bøyer retten - og "retten skyter opp som giftige urter på markens furer" og mange andre ord om retten, stats- og domsmenn i Den Hellige Skriften. Men den mosaiske basis for Norges rett har tydeligvis både prof. Andenes og mange flere forlatt, men det blir ikke RETT av den grunn.

Jørgen Høgetveit

Til toppen