s6

Byene, miljøproblem nr. 1

Evje 01.02.2002

Av Jørgen Høgetveit

Fra universiteter og distriktshøgskoler strømmer naturvernerne utover landet fra sine bopeler i byene. De er eksperter på sine snevre områder og kan detaljene, men helheten og fundamentene er de fjern fra på sin "ville flukt uti de store villfarelser" som de vil dytte på landbruksbefolkningen. Akkurat som om det ikke skulle finnes livserfaringer der som går tusener år tilbake og har bevist sin bærekraft, som Aft. på lederplass innrømte under de store sykdomskrisene i utlandet. Gang etter gang har denne befolkningen tatt hånd om og reddet disse "sprenglærde" bedrevitere (Erasmusser) gjennom kriger og andre nasjonale ulykker. Påtrykket dreier seg om alt fra rovdyrforvaltning, fredning av "urskog", dramatisk omlegging av beitekulturen, prisnivåer på produktene som er ren utsuging og en masse andre mer eller mindre livsfjerne påfunn. Det tar etter hvert preg av religionssurrogat for manglende livsinnhold. Sammen med siviløkonomene som kretser omkring sine BNP-tanker - utgjør de en livsfarlig blanding for nasjonens framtid og bærekraft.

Vender man blikket tilbake til der de fleste av dem har valgt å slå seg ned - byene- finner man noe underlig som de lite nevner. De grunnleggende elementer som holder alt liv oppe på kloden, er dyrka jord, vann, luft og vegetasjonen med den grunnlegende fotosyntese. Dyrka jord, beiter og skogen produserer 58% av fotosyntesen i verden. Den produserer alt av mat minus fisk, og alt av råstoffer minus mineralene. (WWInst.) Uten en bærekraftig forvaltning og drift av dette, er nasjonene dømt til undergang. En ensidig verning eller rovdrift uten tanke på vern - fører galt av sted. Her gjelder ordene: protect and produce, vern og produser, i en bærekraftig balanse, noe den norske landsbygd vitner om var livsstil lenge før disse skolefolkene begynte med sine politiske påfunn.

Hvordan står det så til med jord, luft, vann og vegetasjon i de mange byene - hjemstedene for disse naturfantastene. De er regelrett økologiske katastrofer. Den produktive matjorda - som er en avgjørende minimumsfaktor i norsk bærekraft - raseres uhemmet med boligbygging, motorveier, industri osv. osv. Norge som før krigen hadde ca. 3,5 da dyrka jord per hode, er nå nede i ca. 2,1 da. Langt under det man trenger per menneske for å sikre maten. Men pytt, pytt - den skaffer vi oss fra et rått drevet industrijordbruk i utlandet eller fattige MUL-land som kunne trenge maten selv og som presser naturressursene sine nær sammenbruddet. Det siste har jeg sett med selvsyn i flere land!. Massenes markedstenking seirer. Byene er som store kreftsvulster i det produktive landskap - og verst er det fordi de i sin tid etablerte seg rundt de store produktive gardene - som nå for lengst er lagt øde. Jorda er borte og i periferiene eter byene stadig større arealer i de mest produktive arealer som er avgjørende for en nasjons fremtid både med hensyn på mat og miljø. Men hvor er miljøvernerne i disse kampene? Bortimot fraværende. Jordvern er en særinteresse for jordbrukere - må vite!

Deres aktiviteter på disse sammentrengte biter som kalles byer gjør lufta mer eller mindre forpestet - trangt og skittent er det også der. Dager er lufta så full av svevestøv at folk har pustebesvær og noen omkommer, samt at en masse barn utvikler allergier. I tillegg strømmer varmen opp fra et enormt energiforbruk fra de store bymaskinene pga av det store energiforbruket dag og natt. De ligger som store blekkspruter i landskapet og suger inn og forbruker mat, råstoffer og energi som omformes med bl.a. det resultat at vi får enorme avfallsproblemer - som de i sin tur ønsker å spre utover de små produktive arealer vi har igjen - med fare for utsmitting og ødeleggelse. Når helga nærmer seg - er det ikke underlig at "de lengter bort i blant". Køene snegler seg enten ut mot havet eller milevis innover i landet til deres doble bosetning, som igjen er sterkt ressursødende. Hvor er vernerne i en utholdende kamp her for å snu denne utviklingen?

Så var det ferskvannet som er en grunnleggende livsviktig ressurs i de fleste sammenhenger. Kikk på Oslo hvordan de ruinere et av Nord-Europas store grunnvannsbasseng under Gardermoen - og sitter igjen med bare overflatevann - som de også greidde å forurense med sine mange parkeringsplasser til sine utflukter når de måtte ut av byene. Med nesten bare overflatevann er de uhyre dårlig rustet om en evt. ny atomutblåsing e.a. skulle skje. Hører vi noe fra vernere i en oppholdende strid for å redde stumpene? Jo, noe vassdragvern driver man på men, men sikring av drikkevannet - - ?

Ser du på vegetasjonen i og rundt byene - så er det omtrent som den lille gutten som midt i husjungelen spurte en forbipasserende - om han kunne si han veien til TREET?

Når skal disse sentralistiske enøyde naturvernere - Erasmusser i distriktsnorge - snu seg og se litt på sine egne omgivelser - der flertallet og makta fortsetter å herje med grunnleggende livsviktige naturverdier - og stoppe den ødeleggelsen før våre viktigste ressurser er uttømt og bærekraften borte? *

Til toppen

Juryen må ikke avvikles

Evje 6.2.2002

Av Jørgen Høgetveit

Med jevne mellomrom kommer det forslag om at juryordningen bør avvikles. Ofte er det fra faglig juridisk hold forslagene kommer, og man aner faglig maktbrynde mot folkevett. Og da er man midt inne i demokratiets kjerne og folkets medansvar for RETT og RETTFERDIGHET i landet, og det er grunnleggende viktig. Dessuten er juryordningen en rettsorden med dype røtter i norsk og britisk kristenrett og nasjonenes historiske kamp for en god rettsorden skal man heller ikke ta lett på.

I sitt vidt- og langtskuende verk "Historie, sagaen om de engelsktalende nasjoner" av sir Winston S. Churchill (sir.WSC) - skriver han i bind I om "Den engelske lov" om hvordan Henrik 2. fra 1153 og fremover - la om engelsk lov og innført juryordningen i rettsvesenet. Kongen omtaler han slik: "- ingen har satt dypere spor i våre lover og institusjoner" - - "hans ry vil leve like lenge som den engelske forfatning og Englands lover", og innenfor deres system av sedvanerett vil det da leve lenge.

Sir WSC forteller at før Henriks tid hersket en "mengde feudale domstoler, hvor de lokale stormenn håndhevet retten på en måte som skiftet med sedvane og stemning i trakten, planla han et system av kongelige domstoler, som skulle administrere en rett som var felles for hele landet og alle mennesker." Sakte men sikkert bygde han sitt system og sikret folkets daglige retter som deres jord og livsgrunnlag. Han gjorde det ikke med tvang. "- det bærende prinsipp måtte være å lokke folk til å bringe sine saker inn for hans domstoler, ikke tvinge dem til det." Altså et menneskesyn med utsøkt respekt for mennesket og folket. WSC fortsetter: "Kongen måtte kunne by dem en mer rettferdig saksbehandling enn de fikk hos sine herrer. Derfor innførte Henrik en ny prosses måte for dem som brakte sine saker inn for hans domstoler, nemlig jurybehandlingen. Regale quoddam beneficium, en kongelig gave, kalte en samtidig det, og denne karakteristikken kaster lys både over jurysystemets opprinnelse og den rollen det spilte for den kongelige rettspleies seier." Disse sidene er uhyre informative, men plassen tillater ikke mer enn noen avsluttende sitater: "Jurysystemet er kommet til å representere alt det vi forbinder med engelsk rettspleie, for så lenge en sak må granskes av tolv hederlige og uhilde menn, har både den anklagede og anklageren selv en garanti mot vilkårlig for- vrengning av loven. Det er dette som skiller retten slik den håndheves ved engelske domstoler, fra de kontinentale rettergangssystemer, som bygger på romersk praksis." - "Disse metoder sikret rettferdighet." Feudale-, o.a. maktsystemer - systemer man aner lurer i kullissene også i dag - hadde fått et grunnskudd uansett hvilke inhabile krefter, faglaug eller annet de måtte bygge på - og folket pustet friere.

Å kutte av de historiske røttene til våre rettsinstitusjoner og legge makten mer over i fagekspertisen, vil jeg tro er både overfladisk og korttenkt. Det finnes viktige elementer i "the common sense" fra folkets liv og virke som ikke fanges opp av skole- og utdanningsvesen - spesielt ikke innen fagdisipliner som skal ta seg av alle folks rett og folkets rettsfølelse. Her må juridisk fagekspertise utvise større grad av ydmykhet både overfor historien og folket. Sir. W.S.C. selv er kanskje det beste eksempel på viktigheten av å få med seg det som ikke systemene fanger opp, når en minnes at han strøk 3 x i 8.kl. Og etter å ha stått som klippen i kampen for vestlig sivilisasjon for deretter å bli overdrysset med æres-doktorgrader uttalte han "Det har forundret meg gjennom et langt liv å se hvor mange flere dr.grader jeg har mottatt enn eksamener jeg har passert." Han hadde mange evner og begavelser som systemet avviste, men han ble dets redningsmann. Og folket hadde vett nok til å kalle på han da mest det gjaldt og systemet hadde kjørt nasjonen til avgrunnens rand. Jeg tror fremdeles folkets røst av habile, rettsindige og kyndige menn bør befolke rettssalene og juryordningen *

Til toppen

Norge glir ut av anglo-amerika?

Av Jørgen Høgetveit

I vår tid er det underlig å legge merke til hvordan de store åndelige og ideologiske skillelinjer skimtes under de kraftige forandringene i Europa og verden - linjer mye brytes etter.

I Norge er det sterke politiske krefter som drar oss mot Europa også i forsvarssammenheng. I tillegg har Den norske kirke avviklet protestantismen fremste lærestykke, "rettferdiggjørelse ved tro alene" og kommet til enighet med Rom og katolikkene i Augsburg høsten 1998. En søyle i "det norske hus" er falt. Denne glideflukten begynte for en god del år siden, og fortsetter ved god hjelp av nye krefter i samfunn og kirke. (Se under)

Vår gamle tilhørighet har vært i den protestantiske vesterled i sammen med England og USA. Opp i gjennom i historien har disse stormaktene igjen og igjen slått ned de totalitære kreftene når de reiste sitt grimme hode fra den spanske armada, til revolusjonen og Napoleon til den katolske fascisme i Rom og deres arvtager i Berlin med Hitler og nasjonalsosialismen. (Utglidningen i Atlanterhavspakten - senere NATO - med innlemmelse av de katolske nazi-fascistiske krefter under gen. Eisenhower etter krigen - var det som fikk Olav Valen-Sendstad til å advare oss mot NATO. Se.s.81 i Moskva - Rom. Han kjente historiens lange linjer og

Og nå ser vi konstellasjonene igjen reise seg i EU og Norge slites mellom sin tradisjonelle tilhørighet og den Kontinentale kraft med sin katolske dominans og stigende antisemittisme og arabervennlighet - mens England og USA - i all sin ufullkommenhet - igjen innser at de totalitære kreftene reiser seg i verden både i EU og araberverdenen. Denne verden synes det meg at Kr.F.-politikeren, stassek. i UD og katolikken Matlary (pavens høyre hånd gjennom lang tid) - vil trekke oss inn i. Hun ønsker sterkere kritikk av Israel under dekke av kampen for "menneskerettene" og tilnærming til det katolske Europa hvor vi likesom skulle høre hjemme. Det er mange av oss som også har merket oss hvor Norge falt ned i Kosovo-krigen - som Norge blandet seg inn i uten det minste antydning til historiske refleksjoner om hva serberne hadde lidd under arabisk- og kroatisk-(katolsk) styre under siste verdenskrig. Ikke var det heller smålige hensyn til folkeretten før bombene falt under ledelse av katolikken gen. Clark og Clinton - som så vidt jeg vet - er utdannet ved et av katolikkenes beste Univ. I USA!

Nå utvikler disse ( bortimot aksemaktene) skremmende masseødeleggelsesvåpen og USA har forstått at nå må dette stoppes - ellers blir det for sent. Vi tenker med gru på hva som kunne ha skjedd om ikke Begin hadde bombet reaktoren i Bagdad i 1981 og Saddam hadde hatt atomvåpen i Gulfkrigen i 1991. Nå er disse kreftene styrket og mye nærmere å kunne starte et ragnarok med ABC-våpen. Men i sin forblindelse synes norske politikere og EU å øyne - inspirert som de er av den åndsarv som har gjennomsyret Europa og som synes å leve i beste velgående - en løsning for Norge i dette kompaniskap. Arven fra Macchiavelli - som flere i Ap. synes å være inspirert av - til Paris og linjene fra giljotinen (1789) til Sibirs Gulag i vår tid. Det Kontinentale Europa er et blodtørstig Kontinent som har vært besjelet av totalitære og undertrykkende ideologier som har tatt livet til sammen ca. 170 millioner mennesker og skapte uendelig mye lidelse. "Kronen" på verket var den industrielle utryddelsen av millioner av jøder i Holocaust. Det er ikke mange titals år siden - så stormaktene i Europa burde passe seg så ikke noe enda verre skjer dem. Løft ikke nesen for høyt mot jødene - pirk ikke i Guds øyensten med den fortid dere kan visse til! Snart kan det ragnarok dere ikke vil avverge i Midt-Østen - rammer dere selv. Tsjernobyl ga oss kanskje en forsmak på hva som kan komme over Europa som ikke vil lære. Særlig farlig blir det for Norge som har Osloavtalen på sin samvittighet, og et stadig samarbeid med terrorristen Arafat (ikke særlig tilhenger av menneskerettene) som de ikke nå heller vil gli slipp på. Siget mot EU fortsetter..

Ennå er det så vidt mye åndelig og politisk gangsyn igjen i USA og England at de går videre alene som så mange ganger før i verdenshistorien. Og Norge glir sakte ut av alliansen ved å legge ned store deler av forsvaret, la USA ta ut store mengder av forhåndslagrene - spesielt ligger vi tynt an i Nord. Så ille er det at sjefsforskeren i Forsvaret (Brennpkt.) sa at dette var "forfall og oppløsning"! USA sikrer seg olje og ryggdekning hos Putin, men selv om han ser nødvendigheten av kampen mot muslimene - irriteres han av USAs noe for dominerende holdninger på gammelt russisk område i Sentral-Asia. Samtidig går russiske våpensmier for fullt med en eksport på 41 milliarder bare siste året. Skulle denne utvikling skyte fart - med en avvæpnet Nord-Sverige og Norge - USA tungt fast i Midt-Østen - kan Putin raskt se seg tjent med og muligheten for å sikre seg isfrie havner i Norge for å skape en viss "balanse" mot Amerika. Hvorfor dette scenario kan dukke opp for Norge - kan man raskt tenke seg med den u-rett som lenge har satt sine blodige spor over landet - og de holdninger og den politikk vi lenge har utvist mot jødene.*

Til toppen

Kirkekommisjonen på ulovlige veier.

Evje 29.02.2002

Av Jørgen Høgetveit

Den 26.2.-02 opplyser Aft. følgende: "Kirkens egen stat/- kirkekommisjon går inn for så omfattende endringer av Grunnloven at statskirkeordningens dager kan være talte. Men bruddet kan tidligst skje i 2010." Det er en 500 år gammel statskirkeordning som går under. Men rettens basis i kristentroen går helt tilbake til Hellig Olavs lov fra Moster i 1024 som lød:

"Det er det første i vår lov at me skal bøye oss mot aust og be til Kvite Krist om godt år og fred, at me må holde landet vårt bygd og drotten vår ved helse. Han være vår ven og vi hans vener, og Gud være ven åt oss alle." I 1814 gjenreiste man den norske verdibasis og det kristne menneskesynet vi har Gr.l. § 2: "Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige religion. De indvaanere der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage deres Børn i samme." § 4 sier at kongen skal bekjende seg til denne tro og beskytte den. Dette er Norges Konstitusjon - som sier hva Norge skal være. Gr.l. kalte man også Restaurasjonen - de var den restaurerte kristenrett fra Moster. Fredsforhandleren i 1905 , Norges statsminister, første formann i Nobelkomiteen og Norges første utenriksminister valgte navnene Håkon og Olav til kongene våre fra den gamle norske arv. Som Stortingspresident i 1914 kan han på Eidsvoll med frimodighet si at vi har vært trofaste og tatt vare på fedrenes frihetsbrev. Han minnes arven fra britenes frihetsbrev: Magna Charta Libertatis.

Wergeland utstyrer en av bøkene sine med et bilde av en døl med Gr.l. i sin hånd og så sier han: Hør meg despot jeg være vil din pestilents så lenge jeg er til. For Norges lov i dølens hånd, skal briste dine slavers bånd."

Grunnloven med sin kristenrett og basis i det kristne menneskesyn - "for så har Gud elsket verden, at han gav sin Sønn den enbårne-" - ga oss alle menneskeretten fra § 96 og utover. En så verdifull skapning måtte selvsagt ha fundamentale sikringer. Det er Norges evigvarende basis og kan ikke oppheves. Det sier Gr.l. § 112 (før 110). Etter understrekning av hvordan mindre forandringer kan foregå fortsetter den: "Dog maa saadan Forandring aldrig modsige denne Grunnlovs Principer, men alene angaa Modifikastioner i enkelt Bestemmelser, der ikke forandrer denne Konstiutions Aand, -" Og denne Aan er selvsagt §2. Prof. Robbestad skriver i sin Kirkerett fra 1957 at den norske stat er kofesjonsbundet. Kirkekommisjonens forslag er et forsøk på rivning av det norske hus og kristenretten i vårt samfunn! Deres forslag er i tillegg ulovlig.*

Til toppen

Grunnlovsdebatt: Fire artikler

Dagen og Grunnloven

Evje 09.03.2002

Av Jørgen Høgetveit

Det er med forskrekkelse man leser Dagens minileder for 9.mars d.å. hvor de skriver:
"Når det gjelder forslaget om å oppheve Grunnlovens religionsparagrafer, er det også lettest å få øye på proargumentene. For Balsfjorddommen i Høyesterett i 1983 avslørte jo at det rettslig sett ikke lenger fins noen statlig almenforpliktelse på det som Grunnloven kaller "Statens offentlige religion". Grunnlovsparagrafer som har mistet 99 prosent av realitetsinnholdet sitt, bør man oppheve." (Uth. av meg)

Så lettvint, med et pennestrøk - synes man å si seg enig i å slette fedrenes lange og lidelsesfulle kamp - og en tusenårig rettstradisjon fra Norges lovgivning. Skriften er grunnleggende opptatt av RETTEN i et folk. Salmene taler om at Herren møter opp i Rettssalen og advarer dommerne mot urette dommer. Hoseas 10,4 taler om retten som "giftige urter". Jeremias taler om "de som syslet med loven, kjente meg ikke",- og galt gikk det. Men når Fredsfyrsten kommer igjen skal lov utgå fra Jerusalem og vi få rettferdige dommer. Retten og menneskesynet er grunnleggende viktig i en rettsstat - uansett om lovgivere og rettens håndhever for tiden gjør forferdelig mye galt i forhold til lovverket og sann rett.

Et slikt utsagn som overfor sitert er både ubibelsk og ulovlig sett ut fra Bibel og Grunnlov, og slikt bør ikke Dagen slutte seg til uansett hva Høyesterett måtte ha sagt i Børre Knudsen dommen. Ulovlig er det fordi Gr.l. § 112 (110) sier at slikt har man ikke lov til.

Så finnes det også andre dommer som bl.a. STERN-striden som rullet i norske media i 4-5 år fra 1980 og oppover, og som i flg. Dagens tidligere redaktør Arthur Berg var en god begrensing på raseringen av norsk lovgivning og lovløshetens innmarsj i Norge. Da skrev han slik på lederplass i Dagen: "Den såkalte Stern-saken har mange oppsiktsvekkende og interessante sider. Den har ikke minst en lekse å lære oss når det gjelder spørsmålet om skoleverket vårt skal kristnes på ny eller avkristnes fullstendig. En norsk rett har slått fast at den kristne formålsparagrafen for skolen betyr noe. En skole med en kristen formålsparagraf er ikke det samme som en skole uten kristen formålsparagraf. Vi er lenge blitt tutet ørene fulle av den oppfatning at kristne formålsparagrafer har ingen betydning, enten de står i Grunnloven eller skoleloven. Slike oppfatninger er naturligvis selvoppfyllende. Når ingen tror at Grunnlovens og skolelovens kristne verdiforpliktelse skal tas på alvor, er det til sist ingen som tar den helt alvorlig. Det kulturelle arvegods som man endog langt inn i den kristne kirke begynner å tro at det ikke lenger nytter å kjempe for, havner snart på museum." Det var andre toner! Fast Grunn fulgte opp med lignende kommentarer. (Sitat fra STERN-boken, nylig kommet i nytt oppl.)

Dette har tydeligvis redaktøren av i dag ikke merket seg - men for oss som lekfolk og med barn i skolen og mest opptatthet av barnas frelse og fremtid - så var det på mange måter en viktigere sak enn krigen om kirkeordningen - selv om den er viktig nok ikke minst i relasjon til Gr.l. § 2.

Arthur Berg tok også initiativet til et større møte i Betlehem hvor storsalen "var fylt til siste plass og flere måtte stå" i mai 1979. Det avfødte en leder som het "Gjenreis tempelet og bygg murene." Undertegnede holdt da foredraget om "Familien, staten og nye lover" og Berg skrev leder om kampen mot de "som angriper selve nervesenteret både i vårt rettssamfunn og i vår tro og kristenarv. Og selv om frafallet nå er kommet langt, tror vi ikke det er for sent til at strømmen kan snus." Han avslutter sin kraftig leder med å skrive om "likestillingsfanatismen som rokker ved alle former for autoritet og som derfor er et signal om lovløshetens hemmelighet (som skal gå forut for Antikrists komme.) Han avslutter med å minne om at vår situasjon ligner jødefolkets ved tilbakekomsten fra Babylon da de måtte gjenreise tempelet og murene og mure med sverd ved lend. Det er også vårt kall og oppgave, og det må Dagen stå med oss i. Ikke la seg lure av Høyesterett og hvilken annen jordiske makt som måtte fortelle oss noe annet enn hva som er RETT lov - og ikke åpne for u-lov som øder landet!*

"Lover vi ikke kan leve med-" og Gr.l.

Evje 14.03.2002

Av Jørgen Høgetveit.

I sin leder 14. mars, delvis som reaksjon på min artikkel "Dagen og Grunnloven" 12.s.m. åpner Hove med: "Høgetveits forskrekkelse er for så vidt forståelig. Den bør i alle fall foranledige at vi utdyper oppfatningen vår noe." Min "forskrekkelse" er - som kanskje en del vil ha oppfattet - ikke begrunnet i at jeg er spesielt lettskremt - men mer i fortvilelse over at red. kunne skrive om Gr.l.§ 2: "Grunnlovsparagrafer som har mistet 99% av realitetsinnholdet sitt, bør man oppheve." Han utfyller nå med å si at kampen kan bestå i "at man i stedet kan gi uthulte grunnlovsparagrafer realitetsinnholdet tilbake." Bra er det at Hove fortsetter med at "Men uansett er Gr.l.s sanne verdier fremdeles verd mange forsvarskamper, både verbalt og militært", men så beveger han seg lite eller ikke inn på verken Bibelens tale om sannhet og rett - eller Arthur Bergs utmerkede argumentasjon for ikke å godta uthuling av Grunnlov eller Grunnskolelov. A. Berg understreket at skulle man berge dette arvesølvet, måtte man ta det på alvor og ikke bøye seg for "uthulende realitetsprat" som "bedøver evnen" til å kjempe for sannhet og rett. Er de verdt "kamper", så kan man ikke bøye av for "realiteter." Det er andre toner enn både de bibelske og Bergske, når Hove forsetter med å liste opp den Sverdrupske Paralamentarisme 1884 (som Hove synes er ok) og som knekte maktfordelings-prinsippet i Norge og førte til at statsminister Gro H. Brundtland mange år senere kunne hevde at lovene skulle skapes av de store folkegrupper, flertall i Stortinget og at Høyesterett værsågod fikk bøye seg for makten der den utgikk fra "folket". Det gjorde de også i B. Knudsen saken. Det gikk ca. 100 år fra prinsippet var knekt til u-loven fikk brutale konsekvenser i landet vårt. Har Hove tenkt gjennom hvorfor det er skrevet bindsterke verk om "1880 årene. Ti år som rystet Norge"? Parlamentarismen er aldri blitt kodifisert som norsk lov! Hvorfor? Det hjelper ikke at Høyesterett i sak etter sak bøyer seg for såkalt "positiv rett" gitt av Stortinget uten den minste sjeling til Gr.l. og i økende grad avvikler Gr.l. Avviklingen gjelder en rekke andre livsområder enn de Hove trekker fram, lover som er avgjørende for vårt folks framtid og lykke Men det betyr selvsagt ikke at vi gir H.rett rett og ber om å få avviklet lovene. Vi slåss mot uretten så lenge "det er pust i lungene våre" om man synes det er "realistisk" eller ikke. Et slikt Norge vil vi ikke ha eller overlate til vår etterslekt! Vi håper og ber om at det norske folk snart skal våkne opp til å forstå hvilke rettsløst og umenneskelig samfunn vi går mot med en slik avvikling.

For øvrig stusser jeg på hvilket merkelig regnestykke som ligger bak de 99% Hove nevner. Gr.l. § 2 er selve premissleverandøren til det kristne menneskesyn som ligger i bunnen for alle menneskerettene som man finner fra § 96 og utover. Det er den Ånd som skal gjennomsjele norsk rett sier § 112 (før 110). Og denne tenkningen er ikke oppstått på revolusjonær fransk grunn (Sverdrup) eller Romersk katolsk grunn som mange synes å mene. Det er en solid arv fra den protestantiske og angloamerikanske verden (ikke den katolsk-fascistiske som ny rett driver oss inn i) som Sigurd Opdahl glimrende skriver om det i "Kampen om menneskerettene" som AKF nylig på nytt har gitt ut!

Muligheten for å få en Grunnloven forankret i kristenretten etter skille kirke - stat er vel noe så nære en utopi en kan komme - når en ser hvilke holdninger som gjorde seg gjeldende i Verdikommisjonen og andre sentrale fora.

Vi skrider nå fram mot 2005 og skal feire 1905 som fristat på Grunnlovens grunn. Da bør vi minnes og hedre en mann som stod urikkelig fast på Gr.l. i de uhyre farefulle tider Norge gjennomlevde: Jørgen Løvland. Vi bør aldeles ikke følge stortingspresident K.Grønndahl som allerede har startet seminar for stortingsrep. med sikte på en fullstendig gjennomgang og revisjon av Gr.l. fram mot 2014. Hvis de kreftene får fullbyrde sin revolusjonære kamp mot sannheten i RETTSSTATEN Norge går det oss ille.

Denne gradvis uthuling av norsk kristenrett og lover - sender oss i stigende grad over i de situasjoner som profetene taler om for sitt kjære jødiske folk. Les: Esekiel 20,25: "Derfor gav jeg dem bud som ikke var gode, og lover som de ikke kunne leve med." eller Esaias 10,1: "Ve dem som gir urettferdige lover og utsteder fordervelig skrivelser -". (Jeg ser frem til en grundig meningsutveksling om dette uhyre viktige og grunnleggende tema for vårt folks framtid.)*

NLM, NMS, Normisjon, DVI, NLL, DNM, DNS, NKSS, UiO, på banen om Grunnlovens §2?

Det er med undring en ser at de store misjonsorganisasjonene nå lar Norge gå Åndelig til grunne uten så mye som å heve øyenbrynene nevneverdig - slik det i hvertfall oppleves på grasrotnivå. Det pågår en kamp om vår konstitusjon, vår fedrearv og vår frihet. Hvor er det blitt av de Åndelige strategene i misjonsarbeidet? Er de i kamp på feil arena, som ingen kamp er? Luther, skal ha sagt (etter minne), "Der kampen står skal soldatens lojalitet prøves. Annet er ren flukt!

Det kunne gitt kraftig gjenlyd om samtlige kristne organisasjoner kom med grundige offentlige uttalelser om Grunnlovens verdi - slik at kristenfolket (og andre) fikk et signal om at nå går politikere, byråkrater og kirkefolk løs på og river ned særdeles viktige hjørnesteiner i vår nasjon. De bør bli fortalt at de er med på å omskifte Norge til de onde verdiene vi bygde på før Norge ble kristnet i nåde. Drap, voldtekter, mafiavirksomhet m.m. vil øke i omfang.

Grunnlovens § 2 lyder slik: "Alle Indvaanere af Riget have fri Religionsøvelse. Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpliktede til at opdrage deres Børn i samme."

Den norske Grunnlov er av de mest gjennomtenkte i verden og bygger på verdier som naturlig skulle være for alle overfornevnte misjonsorganisasjoner. Religionsfrihet, ytringsfrihet, vårt kristne menneskesyn m.m. som Grunnloven omtaler vil bli historie om man nå ikke våkner. Vi kan f.eks. bare glemme en kristen formålsparagraf i den norske grunnskolen om § 2 fjernes eller omskrives i en mer KRL-faglig stil. Jeg vil også anta at de fleste sanne bibelskoler / privatskoler vil bli stengt om de ikke innretter seg den nye Staten. Da får misjonens store sak et kraftig slag for bauen.

Den sosialistiske, liberale og ateistiske åndselite har vunnet viktige seire de siste årene mht å rive ned den kristne kulturarven i Norge - åndseliten jobber bevisst videre - og de kristne organisasjonene bryr seg øyensynlig lite. Vi kjenner åndsimpulsen fra midten av 1920-tallet da historiker og professor Edv. Bull var nestformann i AP. Hans livssyn var klart marxistisk, noe han gav uttrykk for i sin bok "Kommunisme og religion", utgitt i 1923 "Vi skal sloss uforsonlig med den bestående offisielle lutherdom som med andre fordummende sekter. Vi skal ha en pågående og hensynsløs kirkepolitikk, fordi vi mener at religion i og for seg er en privatsak." Videre " Barna skal gjøres til socialister, og det er lærerne som skal gjøre dem til det. Skal vi skape den socialistiske skole, må vi ha makten i skolestyre og kommunestyre og bruke den hensynsløst." Til sist " Vi vil bort fra alt det barbariske og fra den usunde moral, som barna lærer gjennom religionsundervisningen. Skolepolitikk er klassepolitikk."

Denne utviklingen kunne ikke ha skjedd om de kristne hadde fulgt sin Herre å Mester i ett og alt og fulgt Hans smale veier!

Er det da slutt på vår 1000 årige Grunnlovsarv? Her jeg nå sitter og skriver er det 2,5 mil til hjemstedet til bonde, gründer og forkynner Hans Nilsen Hauge i nærheten av Fredrikstad, en mann som gjennom Guds Ord fikk prege en hel nasjon i lang tid. Han gjemte seg ikke innendørs, han gikk ut til folket som var i stor nød både praktisk og Åndelig og han snakket ikke rundt grøten. (Legmannen Hauge ble forfulgt av teologer og øvrigheten (makter og myndigheter) fra 1796 til 1803 da de buret han inne for godt, for deretter å begå et forferdelig justismord.) Èn mann er altså nok - om Guds Sønn får styre han, selv om fengslet ble en del av livets slutt før Eviheten med Jesus.

"Gud signe vårt dyre fedreland - og lat det som hagen bløma, lat lysa din fred frå fjell til strand og vetter for vårsol røma, lat folket som brødre saman bu, som kristne det kan seg søma."

Vil Gud ikkje vera bygningsmann - Me fåfengd på huset byggja.

Vil Gud ikkje verja by og land , Kan vaktmann oss ikkje tryggja.

So vakta oss Gud så me kan bu - i heimen med fred og hyggja!

Kanskje blir 17. mai 2002 en av de første store sjansene de kristne organisasjonene og andre får til å markere hva de tror på i tydelige ordelag!

Lars-Arne Høgetveit
1640 Råde

GIR DAGEN OPP?

I en lederartikkel 9/3 skriver avisen Dagen: "Det er lett å sympatisere med tanken om at staten bør likestille alle trossamfunn." Her er Dagen på gal vei! En likestilling av alle trossamfunn vil ødelegge staten! Likestillingstanken kommer fra LIKESTILLINGSRELIGIONEN som stortingsflertallet dyrker, men falskelig kaller nøytralitet. Likestillingsreligionen forlanger også at vi alle, uten begrunnelse, skal tro at det er et stort gode at menn og kvinner er så like som mulig og ter seg mest mulig likt. Hva vil Dagen si hvis kristendommens motstandere forlanger at staten skal slutte å bruke det norske flagget med kors i ?

Vi kan ha religionsfrihet, som er et gode, uten at staten likestiller alle trossamfunn! Det ER forskjell på sannhet og løgn! Kristendommen er det sanne og riktige livssyn! Alle andre livssyn er løgn eller i beste fall villfarelser! At Jesus har stått opp er jo et historisk faktum!

En stat må nødvendigvis stemple noe som sant og godt og noe som løgnaktig og ondt! Det er statens religion (ofte kalt ideologi) som bestemmer hva som kommer i hver kategori. Hvis kristendommen kastes ut, vil trolig likestillingsreligionen overta inntil nordmennene har utslettet seg selv og muhammedanismen overtar!

Du som er en kristen eller et ikke-kristent fornuftig menneske: Kjemp for å få beholde Grunnlovens kristendomsparagrafer. Det vil være til velsignelse for både troende og vantro!

Tune den 15. mars 2002
Ivar Kristianslund
Formann, Kristen Framtid

Til toppen

Hva er og vil sosialismen?

Av Lars-Arne Høgetveit

DEL 1

I årene før den annen verdenskrig rustet sosialismen Norge ned militært, til et nivå der vi ikke var i stand til å forsvare oss mot et angrep vi etterhvert visste ville komme. Man trodde på det gode i menneskeslekten og overså/ignorerte hva Bibelen sier om mennesket. Og den 9. april 1940, da man i det norske Storting skulle stemme over å fjerne straffebestemmelsen om abortus provocatus (provosert abort) i straffeloven (abortforslaget til helsedir. Karl Evang finnes i et hefte av Sylvia Steinsvik), seilte tyske krigsskip inn norske fjorder, og historien i de neste fem årene kjenner vi alt for godt til.

Man hadde altså kommet så langt i det moralske forfall i Norge at man var i ferd med å sette budet "Du skal ikke slå i hjel" ut av funksjon. Og i stedet måtte man selv sette livet inn for å forsvare den Gudgitte retten til Liv og Menneskeverd. Man oppdaget i sin fulle bredde hva det vil si å miste ytringsfriheten og religionsfriheten. Men etter krigens slutt var noe av det første sosialistene i Norge gjorde, via et stortingsvedtak, og overta Oslo lærerskole, eid av Indremisjonen, som selv ikke ønsket å miste sitt eierskap. Man fortsatte altså bare videre på avkristningens vei. Uten å ta hensyn til den femårige advarselen en hadde friskt i minne. Man ville ikke skjønne at krigen kommer ikke fra våpnene, men i fra menneskehjertet. Dette innebærer at om man får inn en ideologi med et menneskesyn som sier at mennesket er mere verdt enn hele verden, slik man finner det i Bibelen, da ville mennesket i større grad oppført seg ikke voldelig / totalitært.

Sosialismens åndelige røtter
Det sies at den store kampen i verden i dag står mellom to jøder, nemlig Marx og Jesus. Marx som sosialismens åndelige fundament og Jesus som synderes venn og frelser. Marx med tanken om likestilling mellom kjønnene, Jesus med likeverd mellom kvinne og mann. Marx med en tro på fullkommenhet på jord (utopia), Jesus med sitt Ord om en Evig Himmel eller et Evig Helvete.

Vi ser altså at disse to åndsstrømninger er av motsatt natur. Og når vi i tillegg har sterke vitnesbyrd fra Karl Marx sine papirer om at han på sine gamle dager drev aktiv Satan kultus, da begynner vi å se sosialismen i et "nytt lys".

På fruktene skal treet kjennes, heter det. Og hvis vi setter oss ned og begynner å regne opp nasjoner som bygger på Marxismen/Sosialismen, ser vi hva resultatene blir. Det skulle vel være nok å nevne det gamle Sovjetunionen, Kina og Etiopia. Menneskeverdet blir/ble her neglisjert. Tar man ikke hensyn til mennesker, da er det vel ikke noen grunn til å forvalte naturen rett heller, og resultatene ser vi i den sterkt ødelagte økologien i disse områdene. Så vil noen si at økologien i "kapitalismens høyborg", USA, er jo heller ikke noe å skryte av, og det er riktig. Og i de muslimske landene er jo også økologien ødelagt og menneskeverdet er et ikke-tema blant de ledende.

Når man begynner å se dette, nærmer en seg noe interessant. Hva kjennetegner alle disse trosretningene? Jo - de er alle bygget på menneskets fortreffelighet, de har ikke Gud som sin øverste autoritet, men derimot materielle verdier og sitt ego. Man setter mennesket i sentrum og dermed starter utglidningen, og de destruktive kreftene får fritt spillerom.

Om man altså kaller seg marxist, sosialist, nazist, katolikk, eller muslim, har man det felles at man er ateistisk, det vil si uten Gud. Og det er jo ikke uten stor interesse man registrerer et omfattende samarbeid mellom marxister/sosialister/nazister/katolikker og muslimer når det gjelder å radere Staten Israel ut av kartet. Samarbeidet ser ut til å være så målrettet at den rådende ideologi synes å være den samme for alle parter, nemlig av et ateistisk opphav. Man tåler ikke at Gud har valgt seg ut et demonstrasjonsfolk der de bibelske profetiene bl.a. om Israel oppfylles i rekordfart (se bl.a. Sakarias 12,1-3) for å vise oss mennesker at Jesus er Veien, Sannheten og Livet. En ønsker altså å motbevise de bibelske sannheter.

Tilbake til Norge
Arter så sosialismen seg annerledes i Norge enn hva vi har sett i andre land? Den 13. juni - 1975, 30 år etter den 2. verdenskrig, fikk loven om fri abort flertall i Norges Storting. En av frontfigurene den gang var Arbeiderpartiets Tove Phil som ved et benkeforslag fikk programfestet (AP's program) et ønske om fri abort. I likestillingens navn skulle man nå få fjernet den "siste" ulikheten mellom mann og kvinne. Kvinnen skulle nå helt og fullt bestemme over sin "egen kropp" slik at hun var den avgjørende instans for hvorvidt barnet skulle få leve eller ei.

Hva denne loven har medført av fortvilelse og lidelse for barn, mor og far, kan den som ikke har kjent det selv, nok bare ane. Man er altså villig til å gå over lik for å tilfredsstille sin egen egoisme i samsvar med sin ideologi og drive barneofring på egoismens alter. Neste trinn vil bli drap på eldre (vi ser begynnelsen på dette nå), deretter drap av mongoloide og andre som ikke passer inn i det materialistiske verdensbildet. Det er jo ikke samfunnsøkonomisk forsvarlig å la disse leve opp.

Solidaritetstanken gjelder visst bare mellom dem som kan hevde sin rett, de andre bukker under. Ord som nestekjærlighet, tjenersinn og ydmykhet er blitt ikke-ord. Det er jo ikke underlig at dette menneskesynet er på full fart inn i det norske samfunn, fordi man i en årrekke har undervist i den norske skole og helt til topps ved våre høyskoler og universiteter at Gud er død. Man forteller der at mennesket er en tilfeldighet, et resultat av "The Big Bang" og at det har utviklet seg over fem milliarder år til hva det er i dag. Resultatet er da gitt. Mennesket har da ingen Guddommelig tilknytning i Jesus Kristus og dermed ingen egen verdi uten om den man har i sin familietilknytning og sitt bidrag til den økonomiske produksjon. Det vil si, har man liten økonomisk nytteverdi eller er i veien på andre måter, har man ingen rett til å leve. Dette er konsekvensen av å lukke Bibelen og dermed åpne for de Sataniske kreftene som vi vet gir oss død og elendighet.

Den totalitære statsmakt
På midten av 1920-tallet var historiker og professor Edv. Bull nestformann i Det norske Arbeiderparti. Hans livssyn var klart marxistisk, noe han gav uttrykk for i sin bok "Kommunisme og religion", utgitt i 1923. Vi siterer fra hans bok: " Vi skal gjøre skolen verdslig, liksom sykepleien og begravelsen og ekteskapet og fødselsregistreringen. Vi skal sloss uforsonlig med den bestående offisielle lutherdom som med andre fordummende sekter. Vi skal ha en pågående og hensynsløs kirkepolitikk, fordi vi mener at religion i og for seg er en privatsak." Og videre "Barna skal gjøres til socialister, og det er lærerne som skal gjøre dem til det. Skal vi skape den socialistiske skole, må vi ha makten i skolestyre og kommunestyre og bruke den hensynsløst." Og til sist "Vi vil bort fra alt det barbariske og fra den usunde moral, som barna lærer gjennom religionsundervisningen. Skolepolitikk er klassepolitikk."

DEL 2

Dette historiske tilbakeblikk gir oss bakgrunnen for å forstå, at dersom noen ønsker en annen samfunnsutvikling, skal de så langt myndighetene tør å gå, stoppes. Jeg tenker da bl.a. på den siste årenes debatt om foreldrenes rett til å undervise sine egne barn. Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Marit Nybakk m.fl. ønsker ikke friskoler - i hvertfall ikke kristne. Hun mener at det ofte er barn av sterkt religiøse foreldre som tar barna sine ut av den offentlige skole, fordi de mener skolen er for ukristelig. Marit Nybakk mener at nettopp slike barn ville ha godt av den møteplassen den offentlige skolen er.

Det er fremdeles slik i Norge at foreldreretten står over Staten på de fleste områder og det er fremdeles fritt av skole eller hjemmeundervisning om man kan dokumentere tilstrekkelig læring. De totalitære krefter jobber allikevel på spreng med den klare forvissning om at "En tanke som i hjerte kom, og som man litt lot råde, har titt gjort sjelen tom på Guds dyre nåde." Barna skal altså tvinges på tvers av foreldreretten som er Gudgitt, lovfestet nasjonalt og internasjonalt. Og foreldre som bekjenner seg til Den evangelisk-lutherske Religion plikter å oppdra sine barn i denne religion, sitat av Grunnlovens § 2: "Alle Indvaanere af Riget have fri Religionsøvelse. Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpliktede til at opdrage deres Børn i samme." Det betyr at om man i den offentlige skole underviser barna i ateisme, (noe den offentlige skole ikke har adgang til ifølge § 2 i Grunnloven) er man lovpålagt å holde barna borte fra slik undervisning.

I den offentlige skole i dag har man beveget seg inn i relativismens minefelt. En hevder å være nøytral. Alle synspunkter skal jo få komme til uttrykk og da må det vel være akseptert å slå ned læreren også?. Barna fortelles delvis om lov og evangelium samtidig som man forteller dem at Gud er død. Hva skal et barn tro. Man river jo ned barnas autoritet til de voksne samt at man skaper barn med et spaltet følelsesliv, og Guds-autoriteten blir borte. Dette er jo sjeleterrorisme. Barnemishandling er vel forbudt i Norge? Ville vi bruke de samme undervisningsmetodene i matematikk og der fortelle barna at 2+2=4, men samtidig kan det og bli 8?

Sammen med Skapelseslæren, vil barna bli forelagt at menneskene er en del av en utvikling (Darwinisme). Vil det styrke et barns selvbilde å bli fortalt at han/hun stammer fra en encellet organisme, og at barnets tilblivelse altså er en ren tilfeldighet og ikke Gud-villet. Denne ideologi der en tankemessig løsriver mennesket i fra sin skaper er basis for den moralske katastrofe som har rammet Norge de siste tiårene. Dette gir seg utslag i en sinnstilstand blant mennesker som kan betegnes slik, "Kjødets lyst og sjelens ubotelige ensomhet. Over ingen Himmel under blot en grav." Fjerner man Skaperen fra et samfunn, vil man i sin tomhet måtte skape sitt eget menneskebilde, og resultatet ser vi i skilsmisser, drap, homofili (langt inn i den norske kirke) osv.

Skal man altså rette opp det som har gått galt, må man igjen velge Himmelveien som gir oss håp og livsregler å leve etter. De Ti Budene er hva vi trenger til. Overfor disse budene blir vi skyldige overfor Gud. Fra Golgata lyder et trøstens budskap om syndenes tilgivelse for den som angrer sin synd og tar i mot frelseren Jesus Kristus. Da får man en ny start med et evig Himmelsk perspektiv og et menneskesyn som sier oss at mann og kvinne er uendelig mye verdt. Og man ser at der hvor myndighetene er på kollisjonskurs med Guds lov, der skal man lyde Gud mere enn mennesker. Dette ikke for å være kranglevoren, men fordi Guds bruksanvisning for oss mennesker gir oss det beste livet både på jord og i Evighet.

Den sosialistiske (ateistiske) ideologi er i dag, mere eller mindre, på innmarsj i alle norske partier. Man tenker ikke lenger klart om likestilling, foreldrerett, barnehager, samlivsformer, fosterdrapslov, liberal teologi, det militære forsvaret, landbruk og matproduksjonen. Enkeltmenneskets motstandskraft og evne til å gjenkjenne ødeleggende tankebygninger som reiser seg mot kunnskapen om Gud, bygges ned. Man starter i barnehagene og fortsetter i skoleverket. Og man er selvfølgelig klar over, helt fra statsministernivå, ut i departementene, via sine byråkrater, inn i Stortinget og videre "nedover i systemet" til lokalpolitikere og kommunale byråkrater at får man tak på et barns tanker, styrer man en hel nasjon på lengre sikt - derfor er det en viss turbulens om kontantstøtteordningen i dag.

Knebles bondenæringa, slik man driver på med nå, vil man også bli kvitt en stand som har vært en kraftig korreks og avslører av bl.a. flere regjeringers antidemokratiske og unasjonale virksomheter. Som sosialist tenker man ikke i nasjoner slik man gjør det i Bibelen. I følge Bibelen ble vi delt inn i nasjoner for å søke Gud (se Apostelgjerningene 17,26-27). Det er motsatsen til hva en så i Babel når man ønsket å bli Gud lik og bygget seg et tårn som skulle nå like til Himmelen (se 1. Mosebok 11,1-9). Man var altså i opposisjon til Gud. Dette er også realiteten dag. Man jobber for en internasjonalisering og bygger ned matvareberedskapen og forsvaret vårt slik at vi blir mere avhengige av andre.

De aller fleste har vel hørt om den internasjonale sosialistiske bevegelse, og dens arbeid bl.a. for å skape et forenet Europa samt å skape "fred" i Midtøsten. Med stor interesse hører vi fra tid til annen, en antakelig fremdeles ledende skikkelse innen denne bevegelsen, nemlig Gro Harlem Brundtland sitere de kjente linjene fra profeten Mika kapittel 4 vers 3, som står på FN bygningen i New York om at det skal komme en tid da "- de skal smi sine sverd om til hakker og sine spyd til vingårdskniver; folkene skal ikke lenger løfte sverd mot hverandre og ikke mere lære å føre krig,". Dette innebærer en fredsperiode man ønsker seg, men Gud er utelatt fra sitatet og da blir det ikke fred. (Gro Harlem Brundtland antas å være ledende fordi det på norsk TV rundt 1996 var en sekvens med Israels tidligere statsminister Shimon Peres fra Arbeiderpartiet, der Peres sa at "Statsminsiter Brundtland i visse sammenhenger var hans sjef") Torbjørn Jagland har også i flere år hatt tette forbindelser til den sosialistiske internasjonalen og møtte (mars 2002) direkte i Midtøsten fra et slikt møte - det er tydelig at det er sterke sosialistiske krefter her som er samordnet internasjonalt.

Faktisk har man kontakter inn i de verste terroristbola vi kjenner til, og jødene skal tvinges til å samtykke i at de ikke har livets rett. FN har også lenge innehatt en slik rolle - og synes å forsterke den nå, med Norge i spissen i FN's Sikkerhetsråd. Hvor lenge er det til Gud rydder opp, mon tro i dette løgnens spill? Neppe lenge.

Nyradikalismen
Man kan summere opp de ideologiske strømningene og kalle dem med en felles betegnelse for nyradikalismen. I boken med tittelen "Åndskamp i skole og samfunn- Stern-strid" ved Gustav Mjåland og utgitt av AKF på 4735 Evje, siteres følgende :

"Nyradikalismens intellektuelle og åndelige utgangspunkt er representert ved Darwin, Marx og Freud. Med disse personer ble de moralske absolutter forkastet, og vårt folk ble gitt nye tankebygninger og strukturer. "Når Gud er død, er alt tillatt", sa Hitlers yndlingsfilosof, Nietzsche. Hvis Guds skaperordninger og det kristne menneskesynet blir radert ut av folkets tenkemåte og erstattet med andre tankebygninger, vil landets lover etter hvert bli forandret. Dette vil lede til dyptgående forandringer i samfunnet. Tidens åndskamp er da i utgangspunktet en kamp om menneskesyn." Og videre sitert:

"Nyradikalismen lar seg avsløre ved dens angrep på det kristne menneskesynet, dens angrep på ytringsfriheten, og dens angrep på foreldreretten. Det er på disse områdene tidens åndskampslag vil komme til å bli utkjempet." Disse linjene skulle vel forklare hvorfor vi i dag har en kamp om disse tre hovedområdene.

Den rette kurs
Bruker vi De Ti Bud som samfunnets lover, samtidig som vi forkynner Golgata-budskapet, vil vi få se en reversering av den negative samfunnsutviklingen vi er vitne til dag. Mennesket ville få sitt menneskeverd igjen. Og vi ville få oppleve at "Kjødets lyst og sjelens ubotelige ensomhet. Over ingen Himmel under blot en grav" ville bli byttet ut med en lovsang til Herren for at han skapte oss og kalte oss ved navn og tok oss inn under sin beskyttelse. Da vil man kunne bygge landet og forme barna i evighetens perspektiv. Om det stormer rundt oss, vil vi kunne synge med sangdikteren Lina Sandell: "Gled deg da du lille skare! Jakobs Gud skal deg bevare. For hans allmakts ord må alle Fiender til jorden falle."

Til toppen